Vi kjenner alle til eldrebølgen er i ferd med å skylle inn over oss. Vi vet at kommunene har behov for å prioritere . Vi vet at det er vanskelig å prioritere. Riksrevisjonen har gjennomgått kommunenes planer om omsorgstjenester og er ikke nådig i sin kritikk.
Riksrevisjonens rapport
Riksrevisor Eirik Schjøtt-Pedersen la i juni i år frem en rapport etter en gjennomgang av norske kommuners planer for å møte det økte behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester som følge av eldrebølgen.
Riksrevisoren påpeker at antallet eldre over 80 år ventes å øke med 50% fra 2024 til 2034. Språkbruken i rapporten er offensiv – det heter bl.a.:
- … realitetene ennå ikke har sunket helt inn.
- Norske kommuner er ikke forberedt!
- … helse- og omsorgstjenestene er i liten grad dimensjonert…
- … stor risiko for svikt …
- Kommunene planlegger ikke …
- … alvorlige konsekvenser for innbyggerne …
Ved presentasjonen av rapporten uttalte Eirik Schjøtt-Pedersen:
Det er sjelden vi snakker med så store bokstaver som dette. Men dette er alvorlig. Jeg må innrømme at jeg ble svært overrasket da jeg så disse tallene.
Du kan se Schjøtt-Pedersens presentasjon ved å klikke på bildet:
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Mathias Fossum / Riksrevisjonen.
Eldrebølgen
At eldrebølgen kommer er kjent. La oss ta en kikk på befolkningspyramiden:
Vi kan se at det er relativt store kohorter av folk som nå er i femti-årene. Disse vil begynne å ta ut pensjon i løpet av få år, og etter hvert bli tyngre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi kan også legge merke til at barnekullene er langt mindre. Hvis du klikker linken i figur-teksten, kan du sjekke ut hvordan befolkningspyramiden for Norge har utviklet seg over tid.
Prioritering
Befolkningspyramiden kan også være illustrerende for hvilke prioriteringer som vil måtte tvinge seg frem. Når det blir flere eldre og færre barn, vil kommunene måtte flytte ressurser fra skoler og barnehaver til eldreomsorg.
Forståelig nok er ikke skolenedleggelser populært. Foreldre er nok noe ivrigere på å protestere på omprioriteringer enn friske folk som kommer til å trenge omsorgstjenester i fremtiden.
Hvis kommunene ikke klarer å prioritere vil staten gjøre det for dem. Eksempelvis ble det forrige måned meldt at Tromsø er inne på Robek-listen.
Baumols kostnadssyke
Hvis dette begrepet er nytt for deg, så lær deg med det samme!
Idéen er omtrent som så: det er lettere å oppnå produktivititetsgevinster når man lager ting kapitalintensivt enn når man lager tjenester arbeidsintensivt. Produktivitetsgevinster tillater økte lønninger. Det skyldes at de næringene med produktivitetsvekst søker å tiltrekke seg ansatte.
Det er imidlertid vanskelig å opprettholde store lønnsforskjeller i brede sektorer i økonomien, så også bransjer med lavere produktivitetsvekst vil måtte gi lønnsøkninger. La oss først tenke på hvordan dette fungerer rent intuitivt. Dette eksempelet brukes ofte for å forklare Baumol effekten:
Da Mozart fikk urfremført sin 40. symfoni, trolig i 1789, så trengte han et helt orkester – la oss si 40 musikere. Det samme trengs i dag når denne symfonien blir fremført. Lønnen som hver musiker får, la oss si målt i verdien av de klærne de har på seg, har derimot steget enormt. Musikkproduksjonen har blitt mindre produktivt. Produksjonen av klær gjøres mer produktivt. Relativt sett.
Det er lett å kritisere en slik enkel lignelse. Instrumentene er sikkert billigere (målt i real-goder), det samme gjelder uniformene. Den viktigste forskjellen er derimot at musikken både kan bevares, altså spilles inn som lyd, og at den kan distribueres. Millioner av mennesker kan høre en konsert i dag, mens det på Mozarts tid i høyden kunne være et par hundre tilhørere. Musikkopplevelsen produseres derfor mer produktivt. Hold den tanken.
Helse og omsorg spiser økonomien
Når vi står overfor en eldrebølge så vil det innebære at flere vil arbeide i helse- og omsorgssektoren, som antas å ha lav produktivitetsvekst. Færre må da arbeide i sektorer med antatt høy produktivitetsvekst – tenk offshore næringen – relativt sett. For å flytte arbeidskraften må helse og omsorg da måtte by opp lønningene. Dette svekker produktivitetsveksten i næringen og i økonomien som helhet.
Mange peker på at denne mekanismen vil føre til at offentlig sektor vil få en stadig økende andel av norsk økonomi. Vi vil til slutt leve av å pleie hverandre alle mann – eller kvinner.
I kontekst av Riksrevisjonens rapport innebærer denne utviklingen en svekkelse av kommunal økonomi. Svekkelsen skyldes delvis at behovet for helse- og omsorgstjenester blir større og delvis at lønnskostnadene må økes for å tiltrekke seg flere medarbeidere. Dette er et problem.
Flytting av arbeidskraftressurser fra sektorer med høy produktivitetsvekst til sektorer med lavere produktivitetsvekst vil svekke den økonomiske veksten. Økonomisk vekst er en fin ting hvis man skal møte utfordringer for fremtiden. Økonomien står i fare for å stivne i en lav-vekst posisjon. Tenk: middelalderen.
Kommunenes skattegrunnlag blir også svekket av eldrebølgen. Hvis vi kan anta at pensjonister betaler mindre skatt enn yrkesaktive. Denne grafen, hentet fra Riksrevisjonens rapport, er illustrerende:
Forgjengerbrøken er antallet pensjonister delt på personer i arbeidsstyrken. i 2024 var det tre personer i arbeidsstyrken per pensjonist. I 2050 antas det bare å være 2. I noen kommuner vil det være bortimot like mange pensjonister som personer i arbeidsstyrken.
Må det gå slik?
Tenk tilbake på Mozart eksempelet: det kan tenkes at det er mulig å oppnå produktivitetsvekst også i helse- og omsorgssektoren? Det finnes i det miste et potensial som kan utnyttes for å hente ut produktivitetsgevinster.
Jeg er nok blant dem som ikke ser for meg en robot-revolusjon i helse- og omsorg, selv om jeg ser for meg at robotene kommer. KI kan sikkert hjelpe i likhet med annen kommunikasjonsteknologi. Arbeidsinnvandring kan dempe lønnspresset, og derved kostnadspresset for kommunene.
Arbeidsmarkedet for helsepersonell kan liberaliseres. Hvor mange medarbeidere av hvilken profesjon skal være på vakt til enhver tid? Kan personer med kortere utdannelse utføre oppgavene? Kan utdannelsesløpet forkortes? Kan apotekene overta oppgaver?
La oss se på dette sammenlignet med andre land. Figuren under, hentet fra en NOU, viser andelen av leger og sykepleiere som andel av befolkningen:
Andre land har med andre ord en mer produktiv utnyttelse av sin helsepersonell-ressurs.
Størst potensial for produktivitetsgevinster ligger trolig i sentralisering av helsetjenester. Norge har 357 kommuner. Hvis alle disse skal være generalist-kommuner er det grunn til å tro at det er skala-ulemper knyttet til produksjonen av helse- og omsorgstjenester. Sentralisering av tjenestene vil tillate å benytte helse-personell-ressursene bedre enn i dag.
Kanskje må det bli færre kommuner? Kanskje må generalist-kommune tilnærmingen glippe? Det kan tenkes at det kan innføres land-kommuner med et mer begrenset tjeneste-tilbud.
Norge – eller politikerne – står overfor en politikk-konflikt: de ønsker at folk skal bo over hel landet og ha de samme gode helse- og omsorgstilbudene, samtidig ønsker de å møte eldrebølgen ved å tilby minst like gode tjenester som i dag til langt flere pleietrengende.
Kanskje er dette rett og slett et spørsmål om distriktspolitikk? Vi kan i alle fall være sikre på at hvis ingen gjør noe med situasjonen, så kommer Robek-listen til å bli både lang og tung.
