Det er som om man ikke tror det man leser. Norske trossamfunn får penger, men trenger ikke å dokumentere at medlemmene de oppgir faktisk har meldt seg inn. Folkevalgte raser. Naturligvis.
VG avslørte 23. september at staten betaler ut mer enn en milliard kroner i året, for medlemskap i trossamfunn. Likevel er det ikke noe krav til at tros- og livssynssamfunn skal dokumentere at medlemmene frivillig har meldt seg inn. Det er som et ekko av skandaler rundt medlemstall gjennom mer enn 30 år.
Tidligere skandaler
Midt på 1990-tallet ble partipolitiske ungdomsorganisasjoner utsatt for granskning efter juks med medlemstall, og støtteordningene ble lagt om.
SOS Rasisme jukset i perioden 2011 – 2016. Den katolske kirke i Norge ble for 10 år siden også tatt i en praksis der de fikk utbetalt statsstøtte for medlemmer som ikke hadde meldt seg inn.
Til tross for skandaler med støtteordninger gjennom 30 år har altså ikke myndighetene klart å gjøre noe med kravene.
Sjekk deg!
VG oppfordret i sin artikkel folk til å gå inn og sjekke seg selv på Brønnøysundregistrene. Man kan finne ut om det er et tros- eller livssynssamfunn som får penger fra staten basert på at du er medlem.
En av de som gjorde dette var stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand fra Høyre. En moské hadde fått penger for hans medlemskap gjennom 30 år. Han ble naturligvis forbannet.
Hvor var Farahmand – og resten av Stortinget?
Juks med medlemstall for å få offentlig støtte er altså ikke noe nytt. Et gammelt (liberalistisk) munnhell sier at lykken for en politiker er å finne en særinteressegruppe som ønsker seg en post på statsbudsjettet. Politikeren kan skaffe seg stemmer på å love at særinteressegruppen skal bli en post på statsbudsjettet (for å si det litt enkelt).
Dyrt for deg – men enkel løsning
De folkevalgte på Stortinget strammet inn overfor ungdomsorganisasjonene på 1990-tallet, etter at det var gjennomført rettssaker og en granskning. Det er grunn til å spørre hvorfor de ikke har valgt å stille noen krav også når det gjelder støtten til tros- og livssynssamfunn.
Det er dyrt for deg når noen bruker statens virkemiddelapparat for å samle inn penger fra deg via skatteetaten, og så finne ut hvem som skal få disse pengene gjennom ulike støtteordninger. Du betaler regningen for denne jobben. Men egentlig er den unødvendig.
Stortinget kunne sagt at det ikke er en offentlig oppgave å administrere støtteordninger for et medlemskap som er helt frivillig. Kanskje på tide at tros- og livssynssamfunn – og alle andre organisasjoner som er basert på frivillig medlemskap – står på egne ben, fremfor å få staten til å samle inn (uberettigede) midler til dem?
En slik ordning vil sannsynligvis gi mindre mulighet for å svindle til seg penger fra intetanende «medlemmer». Du vil sannsynligvis være mye mer bevisst, kritisk og mistenksom dersom det dukker opp en faktura fra noen du aldri har hatt noe med å gjøre.
Andre former for juks?
Den norske kirke (eller statskirken) arrangerer valg til menighetsråd samtidig med kommunevalget. For noen år siden (ca 2003) var jeg en av flere som fikk tilsendt valgkort, og dermed kunne stemme ved kirkevalget. Valgkortet skulle være basert på medlemsregisteret. Men jeg har aldri vært medlem av statskirken (som siden 2012 ikke er statens trossamfunn). Fikk de støtte for meg og andre? Det vet jeg ikke.
