Medlemsjuks blant religiøse foreninger har vært i vinden den siste tiden. De mottar over en milliard i støtte i året, uten kontroll på innmeldinger. Pleym skrev om det for et par dager siden. jeg skal være enda skarpere.
Statsstøtte betyr at alle er med på å betale til et trossamfunn, enten man støtter det eller ikke. Man må bidra, selv om man hater og forakter det pengene brukes til. Hvorfor er det problematisk?
Trosfriheten og ytringsfriheten er to sider av samme rettighet. De bygger på den samme rettigheten til egen kropp og eiendom. Det gjør at det er tillatt å tro og ytre seg helt fritt. Dette impliserer også tilsvarende rett til å ikke ytre seg.
Dette er parallelt til onani. Mennesker har rett til å onanere så mye og på hvilken måte de vil, men har også retten til å la være.
Med dette bakteppet blir også neste punkt opplyst. Man har en rett til å ikke bli påtvunget andres tro og ytringer. Folk kan forkynne i sitt eget gudshus og i sin egen avis, men har ikke tilsvarende rett til å gjøre det samme i min leilighet og min avis.
Man kan altså onanere som man vil hjemme hos seg selv, men har ikke den samme retten til å gjøre det hvor som helst. Man kan ikke påtvinge andre ens seksuelle aktiviteter, ei heller ens ytringer og tro.
Det er her statsstøtte blir svært problematisk. Man tvinges til å støtte andres onani. Det er ikke greit. Det krenker trosfriheten å bli påtvunget å finansiere andres tro.
Noen vil selvsagt innvende at siden alle likebehandles, også humanister, så jevnes dette ut. Joda, dette er selvsagt bedre enn å gi alle pengene til én religion. Det fjerner imidlertid ikke poenget om at ens penger går til støtte for for trosoppfatninger man ikke støtter.
Enda viktigere er at det helt klart diskriminerer de som ikke vil være medlem i noen trossamfunn, enten de er sekulære eller religiøse. Det krenker trosfriheten.
For å få full trosfrihet, må all støtte til trossamfunn fjernes.
