Ukategorisert

En hårfin balansegang

Ifølge Aftenposten kommer det en lovendring for å hindre at det blir reist æreskrenkelsessaker mot kvinner som mener de er voldtatt.

Forslaget er positivt i den betydning at det styrker kvinners ytringsfrihet. Det bør ikke være straffbart å hevde at man er blitt voldtatt.

Likeledes bør det være opp til kvinnen å bevise en voldtekt. Det handler om grunnleggende rettssikkerhet at man ikke kan dømmes uten at det er bevist at man er skyldig. Den bevisbyrden må aldri snues.

Uretten i dagens lovverk har gått på at kvinner som taper en voldtektssak blir saksøkt for store beløp for æreskrenkelser. Nå synes jeg det er riktig at de skal betale saksomkostningene til motparten. En som blir frifunnet, skal slippe å betale for rettssaken. I motsatt fall får du amerikanske tilstander der store selskaper kan saksøke motparten ihjel, gjennom å dra ut saken slik at vedkommende ikke har råd, selv om vedkommende har retten på sin side.

Dersom man i loven har lykkes i en balansegang som sikrer kvinnenes ytringsfrihet, men samtidig påfører dem de reelle kostnadene ved en mislykket rettssak, så er loven bra!

Den har imidlertid et tillegg om at kvinnene må være i god tro. Dette tillegget er ikke bra. Dette blir en ytringsfrihet som gir en rett til å si gale ting kun om man tror på dem selv. Ytringsfrihet bør være uten slike forbehold.

Comments are closed.