Det bygger om til en lang strid i Arbeiderpartiet. Leder Torbjørn Jagland og statsminister kandidat Jens Stoltenberg, inviterer til «boksekamp».
Over tid har ledelsen i Arbeiderpartiet fått mye kritikk. Spesielt på grunn av valgresultatet. Mange i partiapparatet har også reagert på fornyelsen av politikken. En fornyelse som har vært på sin plass. Den har nok ikke vært hundre prosent vellykket, men likevel svært viktig.
Det er forståelig at organisasjonen reagerer når valgresultatet ble så dårlig som det ble. Det er uvant kost for Ap å havne på en oppslutning langt ned på 20-tallet. Likevel kan det være helt andre årsaker til problemene enn delt partiledelse. Alle problemene ville ikke ha vært borte hvis en av kandidatene hadde alle vervene, slik en del fylkeslag tror.
Stoltenberg har helt klart vært en pådriver for den nye politikken. Han er den minst sosialistiske av disse to. Han har vært i bresjen for mindre statlig engasjement i næringslivet. Han har også uten tvil jobbet for fornyelse av offentlig sektor, riktig nok uten hell. For liberalister er han en bedre politisk kandidat. Ideologi betyr like lite for Stoltenberg som kjeks betyr for Rimi.
Jagland er den minst flinke på kommunikasjon. Han har problemer med å prate med medlemmer og velgerne. Det er hans største problem, en svakhet han allerede har fått svi for mange ganger. Likevel er han ideologen av kandidatene. Prinsipper teller en del, og det er halve spenningen med politikken. Jagland får frem ulikheter i de forskjellige politiske alternativene, noe Liberaleren gang på gang har etterlyst mer av.
En åpen boksekamp mellom de to kandidatene vil Jagland tape. Først og fremst fordi han ikke kan kommunisere. På det punktet er Stoltenberg overlegen. En seier til Stoltenberg, vil også vise hvor lite prinsipper betyr i norsk politikk. Det kan vi som liberalister beklage. En seier til Stoltenberg vil likevel de neste årene gi ytterligere fremgang i saker vi er glad i. For eksempel statskirken og modernisering av offentlig sektor, Det er selvsagt et tankekors at den som er mest spennende ideologisk, er den som kommer med de minst spennende sakene.
Det dårlige valgresultatet stod de begge bak. Derfor burde Arbeiderpartiet, i rettferdighetens navn, ha skiftet ut begge to. Det kommer aldri til å skje. Derfor tipper Liberaleren på en vinner. Han heter Jens Stoltenberg.
