Ukategorisert

Skatt kontra slaveri

For en stund tilbake diskuterte jeg med en venninne og hun ble ganske irritert da jeg dro ganske radikale paralleller.

Nå hadde hun litt tidligere på kvelden anklaget meg for å være kjedelig å diskutere med fordi jeg var så forsiktig at jeg ikke klarte å hisse henne opp i diskusjoner. Så jeg smørte kanskje på litt ekstra, og opphisset ble hun!

Det jeg gjorde var å dra en sammenligning mellom slaveri og skatt. Hun ble ganske provosert og skjøte ikke poenget. I slike sammenhenger pleier jeg alltid å tenke mye på diskusjonen i ettertid, det kan jo tenkes at det faktisk er jeg som er helt på jordet!

Jeg tror problemet er det samme som nesten alltid er tilfellet når ulike problemstillinger diskuteres. Vi er ikke dumhoder med sammenhengende og allforklarende argumenter strømmende gjennom munnen. Vi er mennesker med en enorm mengde kunnskap og bakgrunnstanker. Av dette kan man bare formidle litt av gangen og således prater man ofte forbi hverandre og misforstår hva den andre mener.

I den aktuelle diskusjonen forsvant mange poenger. En er at det finnes gradsforskjeller og nyanseforskjeller. Slaveri er ikke alltid det samme, det finnes derimot ulike former og ikke minst gradsforskjeller. Jeg kaller ofte verneplikt for slaveri. Det er imidlertid en åpenbar gradsforskjell mellom verneplikt og tidligere tiders slaveri der man kjøpte og solgte mennesker.

Hva er slaveri? Det er en situasjon der mennesker ikke er herre over sitt eget liv og produktet av ens arbeid. Bomullen i USA tilhørte ikke de som høstet dem, men slavenes herrer. Eierne eide imidlertid ikke bare produktet av arbeidernes arbeid, de bestemte også hvor arbeiderne skulle bo og hvor mye og hva de skulle jobbe med. Slavene har ikke krav på lønn for jobben de gjør. De kunne selges og deres barn var heller ikke frie.

Verneplikt deler en rekke av disse egenskapene. Man bestemmes ikke sin arbeidstid eller bosted selv, og man får ikke lønn for ens arbeid (utover en symbolsk sum). Dersom man ikke underordner seg systemet, så fengsles man. Straffemuligheten er her sentral. Slaver som rømte ble hardt straffet, de hadde nemlig en plikt til å tjene og ble frarøvet viljen til selv å bestemme over sitt liv. Liberalens redaktør er et levende bevis på at nektelse av å avtjene verneplikten straffes hardt.

Skatt har i utgangspunktet mange færre likheter med slaveri enn det verneplikten har. Bosted, arbeidssted og arbeidstid har man selv kontroll på. Skatt innebærer derimot at en del av produktet fratas arbeideren. I sosialistisk språkbruk kan det formuleres slik: Staten utbytter arbeideren gjennom skattlegging der merverdien fratas arbeideren. Mer konkret betyr det at man arbeider (ved 50% skatt) 4 timer for ens eget forbruk og 4 timer for Kjell Magne Bondevik og hans politiske flertall. Det er imidlertid ikke slik at man tvinges til å arbeide, det er mulig å gjøre seg til klient for velferdsstaten isteden. Dette er imidlertid et svært dårlig alternativ for mennesker som ønsker å leve et selvstendig liv der de tar ansvar for egne handlinger og eget forbruk.

Linken til slaveri som jeg tenkte på i den aktuelle diskusjonen var svært snever. Den inneholder to elementer. Den ene er knyttet til råderett over produktet av sitt eget arbeid. Skatt innebærer i likhet med tidligere tiders slaveri og trelldom at arbeideren ikke eier produktet av sitt eget arbeid. Dette tilhører en annen instans, enten eieren, føydalherren eller staten. Verdt å merke seg her er at det ikke er arbeideren, men herren som bestemmer hvor mye som vedkommene får beholde til seg selv. Og nektelse fører til straff.

Det i denne sammenhengen mer viktige elementet er knyttet til antall arbeidstimer. La oss anta at jeg ønsker å invitere med meg min debatterende venninne på kino for å se Spiderman. Billettene koster 75 kr og inkl. litt snacks er det snakk om ca 300 kr i utgifter for denne fornøyelsen. Med min dårlige timelønn må jeg jobbe i 3 timer for denne fornøyelsen. I et samfunn uten skatt. Dersom man derimot regner inn 50% skatt, så må jeg de facto jobbe 6 timer for dette kinobesøket. Eksempelet er forenklet, skattesats forenkles og moms glemmes, men hovedpoenget er korrekt. Jeg må jobbe lenger på grunn av skatten!

Disse 3 timene av mitt liv har skatten påført meg i ekstra tvangsarbeid for at jeg skal få oppfyllt mitt ønske om å se kino med en venninne. Skatt fører til ubelønnet ekstraarbeid hvis resultat går rett i lomma til vår tids føydalherre; statsmakten.

Dette er et system der mennesker ikke får beholde resultatene av sitt arbeid og tvinges til ekstraarbeid for å få oppfylt sine ønsker. Stortingsadelens ekstra forbruk krever at arbeiderne må jobbe mer! Det er en gradsforskjell i forhold til slaveri, men det er en gradsforskjell i forhold til slaveri!

0 0 vurdering
Vurdering
4 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
PerAntonRønning
PerAntonRønning
18 years ago

Et interessant resonnement, men det er grunn til å se litt på noe av premissgrunnlaget. Arbeideren (eller den ansatte) eier uansett ikke produktet av sitt arbeid med mindre det er snakk om selveiende arbeidere. Man mottar en godtgjørelse for å levere et produkt, men selve produktet tilhører virksomhetens eier(e). Det er liten grunn til å lefle med sosialistiske premisser ved å godta begrepet “merverdi”. Merverdi skapes ikke av arbeideren. Merverdi skapes kun av markedet, dvs. produktets kjøpere som frivillig betaler den prisen som foretaket tilbyr produktet til. Så lenge prisen dekker alle kostander samt fortjeneste skapes merverdi. I marxistisk teori… Read more »

PerAntonRønning
PerAntonRønning
18 years ago

En ide kunne være: “Skatt er hoveri”. Hoveri stammer fra feudaltiden der leilendingene måtte utføre pliktarbeid (hoveri) for storbonden/godseieren, ved at deler av produksjonen måtte overlates til ham som leiekostnad for jordflekken. Artikkelen begrunner jo klart at beskatning krever større arbeidsinnsats for å finansiere egne goder enn tilfellet ville vært uten skatt. Det samme kan sies om økt skatt (mer arbeid) redusert skatt (mindre arbeid) for å kunne kjøpe samme mengde goder.

frihetsdrømmer
frihetsdrømmer
16 years ago

Du legger en del premisser til grunn som er avhengig av om du skattlegges. Dersom vi ikke betalte skatt. Ville du tjent 100 kr/timen?Når det offentlige bruker opp skatteinntekten, vil jo dette bli privat inntekt igjen. Monetært blir det en fullendt sirkelbevegelse. Skjer der et tap, så er det i “effektivitet, dvs. at man treffer ikke OPTIMAL sammensetning av goder til den enkelte. Der er for mange kollektive goder som parker, fyrtårn, veier eller trafikklys, eller for mange subsidierte som kinofilmer sykehussenger, undervisningstimer, matvarer eller rettssaker. Kollektive goder ville forsvinne uten tvungen betaling, fordi ingen kunne se noen grunn til… Read more »

Bent Mosfjell
16 years ago

De ville kreve en bok å svare komplett på dette siden kollektive goder er en av de vanligste begrunnelsene for statlig virksomhet. La meg rent kort komme med to poenger. Det er ikke riktig at kollektive goder vil forsvinne uten tvungen betaling. Faktafeil! Markedet har en rekke mekanismer for å finansiere kollektive goder. La meg bare nevne to: reklame (brukt for finansier det kollektive godet tv-sendinger) og kobling til privat gode (havneavgift i havner nær fyrtårn). Diskusjonen rundt frihets som kollektivt gode er interessant. Dette kan snues på slik at man ser på finansiering av frihet (likhet for loven m.m.)… Read more »