Ukategorisert

FrPs firerbande klar

Når valgkomiteen i FrP nå har offentliggjort sin innstiling på ny ledelse i partiet, kommer laget som skal til for å efterfølge Carl I. Hagen frem i lyset.

Som alle har spådd, også Liberaleren, er det Siv Jensen som overtar som formann. Allerede ifjor overtok hun som parlamentarisk leder. Valgkomiteen har innstilt den hardtslående trønderen Per Sandberg som ny 1.nestformann (vervet Jensen idag innehar i partiledelsen). Dermed har populistene fortsatt en plass i partiets ledelse. Sandberg er også nestleder i partiets stortingsgruppe. 2.nestformann Per Arne Olsen (liberalist og ordfører i Tønsberg) er ikke på valg. Olsen har også stortingserfaring; han var sekretariatsleder fra 1997 – 2003. Selv om forsøket på å gi partiet en valgt partisekretær strandet på landsmøtene i 1990 og 1992, er den nåværende generalsekretæren Geir Mo den mektigste i denne posisjonen. Fordi han også er leder for stortingsgruppens sekretariat. Han har fulgt i Hans Andreas Limis fotspor som organisasjonsbygger. Limi var generalsekretær i perioden 1985 -94.

Jensen, Sandberg, Olsen og Mo er firkløveret som skal styre FrP. Hagen er likevel fortsatt med. Partiet har en “samordningskomite” bestående av ledelsen i partiet, stortingsgruppen, og medlemmene av Stortingets presidentskap. Som kjent er dette Hagen selv.

Efter at Hagen bekjentgjorde sin avgang og timeplanen frem mot et skifte, er det meste gått som planlagt.

Til tross for at Norge har en sosialistisk regjering er det ikke sikkert FrP gråter annet enn krokodilletårer over dette faktum. Partiet er største parti i opposisjon, flyr høyt på meningsmålingene, og partiet får fortjent ros for sin organisasjonsbygging og skolering. Gjennom opposisjonsrollen kan partiet spille på populistiske strenger samtidig som partiet i kraft av sin rolle som største parti i opposisjonen alltid vil være i søkelyset når alternativet til Valla-regjeringen skal synliggjøres.

Den nye partiledelsen får derfor en myk overgang, og trenger ikke frykte noe nært forestående valg eller politisk tyngende ansvar. Den nye ledelsen kan derfor gi både folk og parti en passe lang tilvenningstid.

I den nye ledelsen er både populister og liberalister representert – innenfor rammen av det politisk-organisatoriske terrorveldet Hagen etablerte efter 1994 (“er du ikke enig er du å anse som utmeldt!”), mens det sosiale alibiet Alvheim representerte knapt er nødvendig, eftersom FrP bruker Oljefondet som en Sareptas krukke. FrPs standpunkter spenner over hele den politiske skalaen, og Siv Jensen, den forrige lederen i Stortingets finanskomite, er minst like ivrig som læremesteren Carl I. til å bruke det gamle RV-slagordet “penga fins!”.

Kanskje partiet like gjerne kan bruke dette som tittel på neste partiprogram?

Comments are closed.