Svein Tore Marthinsen har intervjuet x-FrP’er Kjersti Almåsvold Mo om partiet hun forlot, og som idag åpner sitt landsmøte. Hun imponerer ikke som sannhetsvitne.
«- FrP mister seg selv» er tittelen på intervjuet. Hvorfor er akkurat hun intervjuet? Almåsvold Mo har vært gift med Frps mektigste mann gjennom mange år, Geir A. Mo. Hun har vært politisk rådgiver, og meldte i sin tid overgang til FrP fra en bygdeliste i Eidsvoll.
Marthinsen følger med intervjuet opp analysene han selv hadde; «Er FrP-festen over?» og «Har Siv levert?». Marthinsen konkluderer med at Siv sitter trygt, men risikerer å få en utfordrer i Terje Søviknes.
Almåsvold Mo kritiserte partikulturen
i brev til partiledelsen, men fikk noe hun opplevet som et kaldt og avvisende svar fra den nye generalsekretæren, Erland Vestli. Hun er i intervjuet veldig kritisk til sentraldirigeringen i partiet, og opplever den som «stalinistisk». Hun, som i flere år var gift med partiets generalsekretær, ofte omtalt som bøddel for først Carl I. Hagen og så Siv Jensen, kom altså til at de «aktive utmeldelsene» som ektemannen brukte som påskudd for å kaste folk ut av FrP, var mer enn nok for henne.
Frelst av Hagen
Almåsvold Mo valgte i sin tid FrP fordi hun ble frelst av Carl I. Hagens retorikk. I intervjuet er hun klart mer positiv til Hagen enn til Siv Jensen. Sistnevnte blir omtalt som humørsyk og derfor avhengig av gode rådgivere. Hagen blir derimot omtalt som en glitrende strateg.
Almåsvold Mo opplevet at partiledelsen fjernet seg fra den linjen John Alvheim i sin tid stod for, og at de ikke var så opptatt av «folk flest» som partiretorikken gir inntrykk av.
Hun opplyser at Tor Mikkel Wara og Finn Egil Holm var sentrale rådgivere for partiet. Sistnevnte spesielt i 2005-valgkampen. Holm var kandidat til nestformannsvervet i partiet midt på 1990-tallet, og var redaktør for partiavisen. Der tok han et oppgjør med Øystein Hedstrøms private lovforslag om skadevirkningene av innvandringen.
Hadde 10 år på å oppdage sannheten
Svein Tore Marthinsen er ikke den eneste som har møtt Kjersti Almåsvold Mo. Foran valget i 1999 var hun frontkandidat for Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste, og inviterte til åpent møte med alle de andre partiene. Ingen utenom Venstre ville møte. De andre partiene holdt avstand til Bygdelisten, noe som er lett å forstå idag. For listen har skapt kaos i Eidsvollspolitikken siden starten i 1987. I 2003 skaffet de innvalgte flertall for ikke-sosialistisk ordfører og varaordfører, men siden EDB ikke vil forplikte sine representanter til å stemme sammen med de andre partiene ble det så som så med gjennomføringsevnen. I denne perioden (fra 2007) innledet de samarbeid med Ap, SV og Sp istedet. Men av tre innvalgte har to meldt seg inn i Ap (den ene kom derfra, den andre fra Høyre).
Tilbake til møtet mellom EDB og Venstre, der førstekandidat og leder Knut Bakkehaug og jeg møtte. Almåsvold (som hun het da), la frem en blanding av ønsker og visjoner, men få konkrete mål og tiltak. Toppen av det hele var at hun mente Venstre måtte trekke sin liste til fordel for EDB…
Eidsvoll Venstre har efter dette hatt et krystallklart syn på Bygdelisten; den kan ikke inngå i noen koalisjon som har som ambisjon å gjennomføre et politisk program. Nettopp fordi Bygdelisten ikke kan garantere at de kommer til å følge opp noe program.
Selv har jeg som kjent for Liberalerens lesere en fortid i FrP. Det var velkjent i Eidsvoll og på Øvre Romerike via media at jeg meldte meg ut og hvorfor. Almåsvold Mo har dermed hatt mulighet til å få grundig informasjon om de stalinistiske metodene internt i FrP. Hun valgte å gå inn i FrP rett efter forrige rundte med utrenskninger, da Vidar Kleppe, Dag Danielsen og co ble ekskludert/ansett aktivt utmeldt før nominasjonene, og Jan Simonsen efter valget i 2001.
Almåsvold Mo har dermed hatt god mulighet til å sette seg inn i hvorledes partiet fungerte. Det har ikke vært noe stort mysterium for andre. Praksisen FrP holder seg med (aktivt utmeldte) har de holdt på med siden Dolkesjø i 1994. Hennes mann har vært partiledelsens fremste bøddel. Trengte hun virkelig åtte år til å oppdage hvordan dette fungerer?
Hun er åpenbart ikke den eneste i FrP som sliter med å forstå hvordan partiet behandler opposisjonen internt. I Klassekampen igår beklaget de nå fristilte kommunestyrerepresentantene Anne-Gerd Steffensen og Henning Kolstad seg. Les Liberalerens kommentar «Utmeldinger ut i parodien«.
