Kommentar

Sponheim utmeldt – bør flere følge i hans spor?

I helgen ble det kjent at Lars Sponheim har meldt seg ut av Venstre. Begrunnelsen var prinsipiell. Bør flere av landets fylkesmenn følge i hans spor?

Lars Sponheim ble innvalgt på Stortinget i 1993, og var partileder fra 1996 til 2010. Han manglet noen få hundre stemmer på å bli gjenvalgt fra Hordaland ved stortingsvalget i 2009, og tok konsekvensen allerede på valgnatten ved varsle sin avgang som partileder. i 2010 ble han utnevnt til fylkesmann i Hordaland, og den jobben har han hatt siden.

Lars Sponheim, Ola Elvestuen og Trine Skei Grande på Venstres landsmøte i 2009. Foto: Caroline Roka (CC BY-SA 2.0)

I helgen ble det kjent at Sponheim har meldt seg ut av partiet han var leder for i 14 år, stortingsrepresentant for i 16 år, og representerte som statsråd i to regjeringer. Hans begrunnelsen var at statens toppembedsmann bør være partiløs. Han har altså vært fylkesmann 10 år før han tok konsekvensen av sitt syn.

Ifølge VG er det visstnok første gangen at en fylkesmann melder seg ut av partiet hun eller han har tilhørt før jobben som fylkesmann. Hvorfor er det så oppsiktsvekkende? Fordi jobben som fylkesmann er en vanlig og eftertraktet retrettjobb for tidligere toppolitikere. Pr idag er det 10 fylkesmenn. Viken og Oslo har samme fylkesmann (en arv fra tiden Oslo og Akershus hadde samme fylkesmann). Av disse har to bakgrunn fra Ap, to fra Høyre, to fra FrP, en fra KrF og altså Sponheim som tidligere har vært medlem av Venstre. To er konstituerte. Dengang Norge hadde 18 fylkesmenn var det årlige treffet dermed en samling av tidligere toppolitikere. Både tidligere statsminister for Høyre Kåre Willoch og tidligere statsminister for Ap Oddvar Nordli har vært fylkesmenn. Både SV og SP har hatt fylkesmenn.

Selv om mediene gikk ut med informasjonen i helgen bekjentgjorde Sponheim selv sin utmeldelse og begrunnelse på årsmøtet i Vestland Venstre i begynnelsen av februar i år, der han var festtaler på årsmøtemiddagen.

Efter hva Liberaleren kjenner til har Lars Sponheim vært bekymret for at hans partimedlemskap skal bli brukt mot avgjørelser som fylkesmannsembedet foretar. Selv om begrunnelsen gjengitt over forsåvidt er prinsipiell, er dette en bekymring som er egnet til å forundre. Fylkesmannsembedet er statens øverste embedsmann i fylkene, og har en rekke oppgaver. I og med at tidligere toppolitikere innehar åtte av de ti stillingene kunne hvem som helst av dem risikere kritikk mot avgjørelser, basert på den enkelte fylkesmanns partitilhørighet. Jeg kan i farten ikke komme på at slik kritikk har vært fremmet offentlig.

Den nyeste kritikk som er fremmet kommer fra FrP, og handler om kameraderi mellom fylkesmenn. En søknad om å bygge et naust helt identisk med det som stod på nabotomten fikk ja av lokale politikere, men nei fra fylkesmannen. Det ble oppnevnt settefylkesmann for å avgjøre klagesak, og FrPs Helge Andre Njåstad argumenterte i tråd med sitt partis syn for at dette burde vært avgjort av lokalpolitikere som kjente forholdene, og ikke av en settefylkesmann som ville være mer lojal mot sin fylkesmannskollega enn mot avgjørelsen tatt av lokalpolitikere. Det overrasker meg at en så erfaren politiker som Njåstad argumenterer som om det er kameraderi mellom fylkesmenn. De er satt til å avgjøre saker efter det samme lovverket – gitt av Stortinget.

Når man ser på fylkesmannsembedets oppgaver er det ikke vanskelig å forestille seg at det vil komme kritikk mot avgjørelser som gjelder naturforvaltning, plan- og byggesaker, miljøvern og klima, samt landbruk og mat. Stortinget har vedtatt retningslinjer for å beskytte matjord mot nedbygging, at ny boligbygging og lokalisering av næringsvirksomhet skal skje ved kollektivknutepunkter, samt at klimautslippene skal ned. Disse målene må ses i sammenheng – og kan bety at fylkesmannsembedet som statens representant vil stanse nedbygging av dyrket mark, samt boligbygging og næringsutvikling som bidrar til et trafikkmønster som ikke bidrar til nedgang i klimautslipp. Alt sammen en politikk FrP er sterkt imot. Skulle det komme kritikk av fylkesmenn vil samtlige åtte med partipolitisk fortid være utsatt for dette. Men spesielt skulle man tro at en slik kritikk vil måtte ramme Per Arne Olsen og Tom Cato Karlsen. Kan hende er det politikkens tyngdelover som gjør at en med bakgrunn fra et lite parti vil bli mer utsatt for kritikk? Uansett; Lars Sponheim og hans underordnede tar avgjørelser basert på samme lovverk som Njåstads partifelle og tidligere FrP-nestleder Per Arne Olsen.

Kanskje Lars Sponheim klarer å sparke igang en prinsippdebatt om hvorvidt partipolitikere bør ha jobb som statens øverste embedsmann i fylkene – eller om tiden har løpt fra fylkesmannsembedet. Det hadde vært nyttig.

4.8 6 vurderinger
Vurdering

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments