(PS! Du finner alltid de siste minipartibarometrene her)
Respons Analyse har publisert sitt partibarometer for februar. Det gir oss anledning til å sette sammen vårt eget minipartibarometer, siden de så langt er eneste meningsmåler som konsekvent oppgir alle svar de mottar. Her i Liberaleren forsøker vi å holde et lite øye med de aller minste partiene også, siden det er lite oppmerksomhet å hente i media for øvrig.
Nettavisen: Partiledere er frustrerte over å ikke bli hørt: – Det blir en innavl i norsk politikk
Det er heldigvis tegn til endring. Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen har lovet å inkludere småpartiene fremover, og flere andre meningsmålere vurderer det samme, herunder NRK. Sistnevnte peker på at statistikken for de små er så usikker at de er ukomfortable med å publisere det fra et statistisk ståsted. Det har de naturligvis helt rett i.
Hvordan bruker vi tallene?
Vår tilnærming for å bøte på svakhetene er å jevne ut de litt tilfeldige utslagene fra måned til måned. Vi gjør det på to måter: vi aggregerer all oppslutning over tid til en samlet oppslutning, og vi presenterer et glidende tolvmåneders gjennomsnitt som trend i stedet for det oppgitte tallet fra siste måneds måling. Det første sier oss noe om nivå over tid og hvor mange som faktisk har hørt om – og på et eller annet tidspunkt oppgitt et av småpartiene i en meningsmåling. Det andre gir oss en trend med litt mer tyngde bak enn råtallene fra hver enkeltmåned kunne gjort. Denne trenden vil naturligvis ikke fange opp endringer raskt, men den vil si noe om retning over tid med litt mer substans enn tallene for en enkelt måned kan.
Med bakgrunn i metodikken ovenfor er det så langt kun tallene fra Respons Analyse vi kan bruke. Så snart andre meningsmålere kommer på banen med å oppgi tall for alle de minste partiene konsekvent, vil vi også kunne inkludere dette i grunnlaget. Det er imidlertid oftest minst én av disse to tingene som mangler. Ofte oppgis tall bare for noen av partiene i «Andre», og oftest skjer det bare når tallene er langt utenfor normalen. Et parti som vanligvis får for eksempel to respondenter blir kanskje nevnt når de får syv, men ikke når de får null.
Null-måneden er imidlertid også viktig for å skape et realistisk inntrykk av partiets faktiske oppslutning, selv om entusiastiske medlemmer i småpartiene snakker mest om de gode målingene. Vi forsøker å unngå en slik slagside i grunnlaget vi bruker. Tallene er mer enn usikre nok fra før, og vi ønsker ikke å presentere misvisende informasjon.
Demokratene størst i februar
På februarmålingen er det Demokratene som blir størst av de minste med 0,8 pst. Demokratene er et parti som opplever svært ujevne utslag på meningsmålinger fra måned til måned, sannsynligvis fordi støtten deres er mer regional enn enkelte av de andre småpartiene. Meningsmålerne forsøker å skape et representativt landsgjennomsnitt ved å kontakte størrelsesorden 1.000 respondenter fra hele landet. Da blir det mye opp og ned fra måned til måned for partier som ikke har sin oppslutning noenlunde jevnt fordelt i landet, utfra hvordan tilfeldighetene treffer på ringerunden gjennom håndfuller utvalgte respondenter i landets ulike regioner.
Som det fremgår av tabellene nedenfor betyr den gode enkeltmåneden for Demokratene ganske lite for aggregatene og snittene vi bruker. Demokratene er dermed ikke blant de største småpartiene (ennå) slik vi presenterer det her. Skulle vi se noen måneder til på slike nivåer vil det raskt endre seg, men snittbetraktningene demper utslagene en del. Vi tror det er en riktigere måte å se tallene på, gitt at feilmarginene er såvidt store i enkeltmåneder.
Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger var store rundt forrige valg, men har falt bratt siden den gang og er i realiteten mye mindre i dag enn vårt aggregat tilsier. De har likevel vist at de har potensiale for betydelig oppslutning.
Det er en håndfull småpartier som viser rimelig stabile nivåer over tid, i alle fall når vi jevner ut de verste variasjonene ved hjelp av vårt glidende tolvmåneders snitt. Det kan indikere at deres oppslutning er nokså jevnt fordelt i landet. Det gjelder hovedsakelig Pensjonistpartiet, De Kristne, Liberalistene, Piratpartiet og Helsepartiet. Slik nasjonal oppslutning er både en styrke og en svakhet. Det gir en viss stabilitet og robusthet over tid, men det risikerer også å føre til null innflytelse. Liberalistene ble forrige valg det partiet som fikk høyest oppslutning nasjonalt uten å vinne ett eneste tillitsverv noe sted i landet.
Ellers er det verdt å merke seg at Norgespartiet dukker opp i tallene for første gang, og klokker inn på 0,2 pst. De jobber i følge egne nettsider for direktedemokrati etter modell av Sveits, og har eksistert siden 2007. Det er verdt å merke seg at vi har ført dem opp som om de ikke har vært med i tidligere meningsmålinger siden vi ikke har sett dem tidligere. Det er mulig vi skulle gitt dem samme nevner i brøken som de øvrige partiene som har vært med hele veien, men vi korrigerer i tilfelle dette i kommende måneder. I så tilfelle skulle de være oppført som jevnstore med Selvstendighetspartiet i tabellen under.
Siden sist har for øvrig Selvstendighetspartiet vedtatt å legge ned driften. De har samtidig oppfordret sine medlemmer til å samles hos Demokratene. Det kan være en medvirkende årsak til at Demokratene styrker seg i februar, selv om det er vanskelig å lese mye inn i utslagene fra måned til måned.
Det betyr også at dette sannsynligvis er siste måned de er med i vår statistikk. Rent metodisk er det et poeng at den historiske oppslutningen deres vises også i fremtiden, slik at det samlede nivået for småpartiene forblir rettvisende over tid. Det kan være et alternativ å konvertere deres tidligere oppslutning inn i Demokratenes historiske oppslutning, siden det uansett ikke vil være mulig å stemme på Selvstendighetspartiet i fremtiden. Vi skal tenke litt på en god måte å løse det på til neste minipartibarometer. Det virker ikke som en god løsning å vise alle nedlagte partier på egen linje til evig tid.
Gitt disse minipartibarometrenes ånd og formål blir det også mildt ironisk å innføre en «Andre»-kategori for å samle dem opp over tid!
De små trendene
Det er mange små partier, så jeg har valgt å splitte opp grafene i tre segmenter for å gjøre det mer oversiktlig. Vi kan kanskje kalle det første-, andre- og tredjedivisjon blant småpartiene. De største ligger fra ca to promille og oppover, et midtsjikt på rundt én promille og en siste graf for de som får en respondent tid om annen uten å etablere noe stabilt nivå. For å gjenta: dette er altså ikke råresultater fra måned til måned. Det er et gjennomsnittsnivå for siste tolv måneder, som vi så ser på over tid.
I trendene blant de største ser vi stabilitet hos tre partier: Pensjonistpartiet, De Kristne og Liberalistene. De ligger alle mellom to og fem promille over tid, men Liberalistene er jevnt over litt mindre enn de andre to. Det kan se ut som Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger bare er på gjennomreise i denne grafen, men tiden frem mot årets valg vil vise hvor de stabiliserer seg etter suksessen i forrige kommunevalg.
De enda mindre trendene
Som det fremgår av trendlinjene nedenfor blir her nivåene så lave og påvirket av tilfeldige utslag at selv tolvmåneders snitt ikke evner å jevne ut variasjonene til stabile nivåer og trender for alle partiene.
Piratpartiet og Helsepartiet representerer stabiliten i denne gruppen rundt nivået på én promille, og det er rimelig å tolke at dette er realistiske nivåer for dem. Kystpartiet, Industripartiet og Demokratene styrker seg tilsynelatende over tid. Gitt at dette er tolvmånederssnitt får vi tro det er signifikant. Sentrum og Industripartiet er for øvrig beheftet med ekstra usikkerhet fordi historikken er kort, men man kan med rette begynne å mistenke at Sentrum ikke er partiet norske velgere savnet likevel. Spesielt sett opp mot medieoppmerksomheten siden stiftelsen i høst må uttellingen sies å være svak. Det ser i et slikt lys bedre ut for Industri- og næringspartiets fremtid. De trender tydelig oppover og får oppslutning i flere enkeltmåneder tross minimal mediedekning.
Sentrum er til sammenligning helt fraværende på februarmålingen. Og i januar. Og i desember. Det lover ikke veldig godt for et nystartet parti på vei mot sitt første valg.
De aller minste trendene
I den siste grafen betyr trendene omtrent ingenting. Det er lite, om noe å lese ut av dem. Vi tar dem likevel med i litt høyere detalj enn vi har gjort tidligere, så er alle nevnt og ingen glemt. Det er kanskje en rimelig konklusjon å tolke at oppmerksomheten rundt Alliansen er avtagende. De neste månedene vil vise om Norgespartiet har noe på gang, eller om februarmålingen bare var et tilfeldig utslag i en enkeltmåned.
Ved å presentere disse i egen graf får vi ryddet litt i en ellers rotete graf for mellomsjiktet – og det er tross alt litt lettere å lese ut nivåene for de aller minste.
Så snart andre meningsmålere publiserer komplette tallgrunnlag vil vi forsøke å sammenstille dem i disse grafene.
Inntil videre takker vi Respons Analyse for å ha gjort det i lang tid allerede!
