Daniel Kahneman er død. Han døde onsdag 27. mars.
Prospektteori
I 2002 mottok Kahneman Nobelprisen i økonomi for å ha integrert psykologisk forskning i økonomifaget. Særlig om hvordan mennesker faktisk fatter beslutninger under usikkerhet. Prisen anerkjente et radikalt brudd med antakelsen om at mennesker alltid er rasjonelle «nyttemaksimerere» (såkalte Homo economicus).
Kjernen i denne anerkjennelsen var prospektteori, utviklet sammen med Amos Tversky. Teorien viser at vi vurderer gevinster og tap relativt til et referansepunkt, at tap oppleves sterkere enn tilsvarende gevinster (tapsskyhet/’loss aversion’) og at vi har avtagende følsomhet desto lenger vi beveger oss fra referansepunktet.
Sagt litt forenklet: 100 kroner i tap føles mye mer smertefullt enn 100 kroner i gevinst føles deilig.
Konsekvensen av dette er at vi ofte blir risikoaverse når det kommer til gevinst, men mer risikovillige når vi står overfor sikre tap.
To systemer for tenkning
En av hans mest kjente – ja, sågar den mest kjente – boka han har skrevet heter «Tenke, fort og langsomt» (på engelsk: Thinking, Fast and Slow). Boka handler om hva som styrer menneskelig tenkning.
Kahnemans påstand er at hjernen operer i to systemer: System 1, som er raskt, intuitivt og emosjonelt, og system 2, som er langsommere, mer overveiende og logisk. Et eksempel: Du tar i bruk system 1 dersom jeg sier banan+oppkast og ser for deg noen som spyr opp banan. Mens du tar i bruk system 2 dersom jeg ber deg regne ut hva 2703 ganger 11 er.
Dette er strengt tatt ikke fysiologiske fenomener. Man kan ikke peke på eller posisjonere dem i hjernen, som man for eksempel kan med amygdela eller prefrontal cortex. Men disse systemene har innvirkning på beslutningsprosessen vår, som gir bias/kognitive vridninger eller skjevheter, og gjør at vi bedømmer feilaktig.
Kahneman var en mester i å bruke hverdagsnære eksempler, anekdoter, feltstudier og små eksperimenter for å vise hvordan System 1 lurer oss og hvordan System 2 kan hjelpe når vi bruker det riktig. Denne innsikten i menneskelig dømmekraft og beslutningstaking, samt populariseringen av den gjennom boken, regnes som hans viktigste akademiske prestasjon.
Begeistrede lesere og selv kritikere har rost bokens dybde og klarhet. Den er grundig. Selv påpeker Kahneman at noen kapitler kan være mer utfordrende. Innholdet er likevel intellektuelt stimulerende og engasjerende. Med klarhet og presisjon gjør Kahneman intrikate emner forståelige og relevante for hverdagen.
Gode bøker bringer innsikt for lesere. I dette tilfellet innsikt innenfor menneskelig atferd og kognisjon. Den kan også ha potensiale for endre hvordan en nærmer seg beslutninger og oppfatter sine egne tankeprosesser.
Den beste måten vi kan minne Kahneman på, er å bruke innsikten hans i hverdagen. Vi har alle godt av å stoppe opp, stille bedre spørsmål og velge litt klokere.
