Tenk deg at en kraftig snøstorm lammer området ditt midt på vinteren. Strømmen går, og temperaturen synker raskt. Du har en eldre slektning som er avhengig av strøm for å holde medisinsk utstyr i gang, eller kanskje bare for å sikre varme i hjemmet.
Høyere priser redder liv
Du trenger et bærbart strømaggregat, og du vet at slike aggregater vanligvis koster rundt 7 000 kroner. Men problemet er at jeg, som har et tilgjengelig, ikke vil selge det for den vanlige prisen. Jeg vil ha 12 000 kroner. Mange vil kanskje reagere negativt på dette, men det er verdt å stille spørsmålet: Er dette egentlig urimelig, eller kan det faktisk være en fordel for samfunnet?
Lovverket i mange land forbyr denne typen prisøkning, særlig under kriser. Det er vanligvis definert som å øke prisene på visse nødvendighetsvarer til et nivå som oppfattes som urettferdig eller altfor høyt. Men selv om loven er tydelig, er den moralske vurderingen av prisøkning mer kompleks. Er det alltid umoralsk? Og selv om vi skulle anta at det er umoralsk, bør det være ulovlig?
Tilbud, etterspørsel og prisøkning
Først og fremst er det viktig å huske at du ikke må kjøpe aggregatet fra meg for 12 000 kroner. Hvis du synes det er for mye, kan du velge å la være. Hvis du likevel bestemmer deg for å kjøpe det, er det fordi du mener at aggregatet gir deg mer verdi enn de 12 000 kronene du gir fra deg. I dette tilfellet kommer du ut av handelen med mer enn du ga fra deg.
For det andre, hva ville skjedd hvis jeg solgte aggregatet for 7 000 kroner? Du er sannsynligvis ikke den eneste som trenger strøm i denne situasjonen. Hvis prisen var lavere, ville aggregatet fremdeles vært tilgjengelig når du prøvde å kjøpe det, eller ville noen andre ha kjøpt det før deg? Høyere priser har den funksjonen at de reduserer etterspørselen og oppmuntrer til sparsomhet. Dette gjør at ressursene kan fordeles til de som trenger dem mest, og som er villige til å betale mer for dem.
For selgere gir høyere priser et insentiv til å frakte flere varer til områder hvor de trengs mest. Hvis bærbare strømaggregater kan kjøpes billig i et område som ikke er rammet av krisen og deretter selges for en høyere pris der behovet er størst, skaper det et insentiv for å flytte varer til der de gjør mest nytte.
Prisøkning: Økonomisk nødvendighet
Alt dette fører til en overraskende konklusjon: Selv de som ikke har råd til å betale de høye prisene, kan ha nytte av et system der selgere har lov til å sette slike priser. Det er fordi profittmotivet i dette systemet skaper konkurranse, øker tilbudet, og til slutt presser prisene ned til et mer overkommelig nivå for alle. Når prisøkning er lovlig, kan markedet selv justere seg og sørge for at nødvendige varer blir tilgjengelige der de trengs mest.
Men hvis prisøkning blir forbudt, blir varene vanligvis solgt til dem som kommer først. Dette kan virke som en rettferdig løsning ved første øyekast, men i realiteten kan det føre til at ressursene ikke blir distribuert til dem som trenger dem mest.
Bør prisøkning forbys?
Selv om du mener at prisøkning er umoralsk, bør det være ulovlig? Svaret er nei. Hvis prisøkning er galt, er det fordi det kan skade folk i sårbare situasjoner. Men å gjøre det ulovlig kan faktisk skade disse sårbare menneskene enda mer. Prisøkning skjer kun fordi en krise har økt etterspørselen eller redusert tilbudet på visse varer. Forbud mot prisøkning adresserer ikke denne grunnleggende mangelen, og kan til og med forverre situasjonen ved å fjerne insentivet for sparsomhet og økt tilbud.
I stedet for å fordømme prisøkning som umoralsk, bør vi forstå det som en mekanisme som, til tross for sine ubehagelige sider, kan være avgjørende for å sikre at nødvendige varer og tjenester blir tilgjengelige der de trengs mest under kriser. Ved å tillate markedet å fungere fritt, sikrer vi en mer effektiv fordeling av ressursene, noe som i siste instans kan redde liv.
