Kommentar

Våpenaksjer er investering i frihet

At Norge kjøper våpen fra vestlige våpenselskaper, men ikke lar Oljefondet investere i de samme selskapene, illustrerer en dobbeltmoralsk holdning som bør forkastes.

I Høyres nye programforslag for kommende stortingsvalg, tar partiet til ordet for at Oljefondets etiske regler for forsvarsindustrien justeres. Med andre ord: Høyre vil tillate for at Oljefondet kan få investere i vestlige våpenselskaper. 

«Det gir ikke mening at Norge med den ene pengesekken kjøper kampfly fra Lockheed Martin, mens vi med den andre pengesekken ikke har lov til å investere i selskapet», sier Høyres utenrikspolitiske talsperson, Ine Eriksen Søreide til Dagens Næringsliv om programforslaget. Hun har selvsagt helt rett. 

Image by Defence-Imagery from Pixabay

Gjennom den årlige fondsmeldingen regjeringen fremlegger i Stortinget, forankres det etiske rammeverket for fondets investeringer. Det er gjennom denne meldingen man har forankret politisk at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som produserer biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon.

Begrunnelsen ligger i at dette «ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», som det skrives i fjorårets fondsmelding. Problemet med å utelukke selskaper som produserer slike våpen fra fondets investeringsportefølje, er at man samtidig utelukker selskaper som Norge og våre allierte kjøper våpen fra. Lockheed Martin som Søreide henviser til, er utelukket fra Oljefondet grunnet selskapets produksjon av komponenter til kjernefysiske våpen.

Gjennom en slik utelukkelse forhindres Oljefondet å investere i vestlig forsvarsindustri som akutt trenger å øke produksjonskapasiteten sin i møte med autoritære regimer, i særdeleshet Russland og Kina. Krigen i Ukraina har bevist hvor svak den vestlige forsvarsindustrien står, når det kommer til oppskalering for å møte etterspørselen etter våpensystemer, artillerigranater og ammunisjon. 

I dagens verden er det ni land som produserer kjernefysiske våpen. Tre av dem er Norges allierte : USA, Storbritannia og Frankrike. Å utelukke selskaper som produserer kjernefysiske våpen fra Oljefondet, samtidig som kjernefysiske våpen produseres av allierte gir lite mening. Kjernefysiske våpen er et avskrekkende middel som vestlige allierte må opprettholde, så lenge Russland, Kina og Nord-Korea produserer sine. En ensidig nedrustning fra vestens side vil være uansvarlig og direkte farlig for våres eksistens.

Da tidligere NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg gjestet NHOs årskonferanse i forrige uke, var han krystallklar på at næringslivet burde investere mer i vestlig forsvarsindustri. Stoltenberg mente dette etisk sett var helt innenfor å investere i, siden det vel så mye som teknologi, innovasjon og leverandørindustri også var en investering i demokrati og frihet.

Å tillate investeringer i allierte våpenselskaper er derfor ikke bare en kommersiell beslutning. Det er vel så mye en verdimessig beslutning som berører prinsipper vesten forsvarer i møte med autoritære krefter: Nemlig det liberale demokratiet.

Det bør åpenbart finnes retningslinjer for hva slags selskaper Oljefondet skal få investere i. Oljefondet utelukker i dag 11 selskaper som produserer kjernefysiske våpen. Men å likevel utelukke selskaper med produksjon av kjernefysiske våpen fra Oljefondet, når samme selskaper produserer vestlig forsvarsteknologi og våpensystemer, har utilsiktede konsekvenser. Slikt sett er denne utelukkelsen gitt dagens tilspissede sikkerhetspolitiske situasjon både utdatert og uansvarlig.

Norges dobbeltmoralske holdning er moden for skraphaugen. I årets fondsmelding er det lov å håpe på at Finansdepartementet staker ut en ny kurs der vestlige våpenselskaper med kjernefysisk våpenproduksjon, tillates i Oljefondets fremtidige investeringsportefølje. 

Mest lest

Arrangementer