I Sierra Leone pågår en narkotikakrise som får meg til å tenke forbudstanker.
De fem unge mennene var ville i blikket, mens de forsøkte å knuse vinduene inn i bilen som jeg satt i. Sent på natten i Lumley-distriktet i Freetown, Sierra Leone.
«These are very bad boys» sa sjåføren min, som giret om, og etter noe om-og-men, fikk manøvrert bilen ut av den potensielt farlige situasjonen.
Dagen før hadde jeg truffet en pastor fra Sierra Leone som ble min reisekamerat fra Banjul til Freetown.
Pastoren var en av flere som fortalte meg at opptil halvparten av unge menn i millionbyen Freetown bruker det syntetiske narkotiske stoffet «kush».
For å finansiere forbruket i et land som er et av verdens fattigste, begår unge menn stadig mer voldelig kriminalitet, mens unge kvinner prostituerer seg.
Mentalsykehusene er fulle, borgerkrigen fra 1991 til 2002 var brutal, og folk døde som fluer under det forrige utbruddet av Ebola i 2016.
Hva i alle dager skal vi tenke om dette?

Stoffet «Kush» er en blanding av litt-av-hvert. Det påstås at det inneholder menneskelige ben.
Men det vi vet med sikkerhet, er at det inneholder cannabinoid, et kjemisk stoff vi finner i marijuana, og at det i tillegg iblandes opioider av varierende type og styrke.
Det er dette som gjør stoffet så uberegnelig, og derfor også ekstremt farlig og dødelig.
Da stoffet kom til Sierra Leone for få år siden, spekulerte mange i hvor det kom fra.
Kom det fra Midtøsten gjennom Sahara?
Eller tok det veien fra Latin-Amerika via Kapp Verde-øyene?
Kunne det være et påfunn av en av de mange terrorgruppene i Sahel?
Forslagene var mange. Men svaret, det fant de aldri, før det plutselig ikke var relevant lenger.
En sykepleierstudent som jeg kom i prat med fortalte meg at «kush»-fabrikkene var overalt. Dagen før hadde en av dem regelrett eksplodert.
Hun visste ikke helt hvordan «kush» ble produserte i Freetown og var – naturlig nok – mest opptatt av den sprengte kapasiteten i helsevesenet. Men hun foreslo forsiktig at de trolig holdt på med noe brennbart.
Kunne det stemme? Eksploderende narkofabrikker i slummen i Freetown?
Men jo da, ikke bare stemte det, men det nasjonale politiet publiserte stolt sine funn, så alle kunne se.
I april i fjor erklærte Julius Maade Bio, Sierra Leones president, «kush» som en nasjonal krise. Det finnes ikke offisielle dødstall, men i løpet av kun de første måneden av 2024 døde hundrevis av unge menn på gaten i Freetown av organsvikt som følge av «kush». Innleggelser på Sierra Leones eneste psykiatriske sykehus har økt med fire tusen prosent (!) og Freetowns eneste rehabiliteringssenter av sitt slag, det er fullt. President Bio kalte stoffet en «dødsfelle» og beskrev situasjonen som en «eksistensiell krise» for landet.
Det er vanskelig å være uenig med ham.
Så hva i alle dager skal vi tenke om dette?
Hva med vi som til vanlig ønsker oss en liberal narkotikalovgivning?
Da jeg så gutter, yngre enn meg selv, ligge livløse i veikanten, var det lett å tenke forbudstanker.
Men jeg kom på først etter at jeg kom hjem til Dakar, at «kush» selvfølgelig allerede er forbudt.
Og jeg er stygt redd for at Sierra Leones krig mot «kush» vil være like lite vellykket som langt mer ressurssterke lands kriger mot narkotika vi i vesten allerede kjenner.