Magasin

“Hvit makt” gjør vondt å lese

Den institusjonelle, strukturelle og kulturelle rasismen i USA fantes før landet frigjorde seg fra kolonimakten England. USAs rasistiske historie utilslørt presentert over knappe 200 sider gjør rett og slett vondt.

USA har etter min mening fire forhold som skiller landet fra de fleste andre land; det ene er religionens innflytelse på politikken, det andre er pengenes innflytelse (kall det gjerne oligarkiet), det tredje er at USA er en føderalstat, men det fjerde forholdet er den rasismen som er en så dominerende del av landets historie og dagligliv. Det er dette boken «Hvit makt» av Ketil Raknes handler om. Hvor dypt rasismen stikker, og hvor utbredt den har vært og er, og hvor vanskelig det er å innrømme.

USA som håp, nødhavn og forbilde

For mange har USA stått som et demokratisk fyrtårn, som et land som med sine enorme ressurser både har løftet sin egen befolkning opp, befridde Europa fra både autoritære monarker under 1.verdenskrig, et diktatur basert på totalitær nazistisk ideologi (2.verdenskrig), og forhindret et diktatur basert på totalitær kommunistisk ideologi (den kalde krigen). USA var både et demokratisk fyrtårn og en militær, økonomisk og kulturell supermakt. Et land å se opp til. «The shining city upon the hill», som John Winthrop, en av de tidligste europeiske innvandrerne uttrykte det i 1630. I sin innsettelsestale 20. januar i år refererte Trump til denne oppfatningen, kjent under begrepet eksepsjonalisme.

Sydstatene gav nazistene oppskriften

Men USAs historie er også historien om undertrykkelse, om rasisme og folkemord. Om slaveri, mishandling, voldtekt, tortur og massakrer. En undertrykkelse så grusom, så gjennomført og systematisk at det er vanskelig å tro. Men det var til USAs sydstater nazistene dro på 1930-tallet for å hente inspirasjon til sine Nürnberg-lover. Selv om Konfederasjonen tapte borgerkrigen, slavene ble frigitt og slaveriet forbudt, så fortsatte undertrykkelsen. Slaveriet opphørte, men rasismen var fortsatt en bærende kraft og definerende for det amerikanske samfunnet. Noe også både rømte slaver og frigjorte afroamerikanere etter borgerkrigen smertelig skulle få erfare. Konsekvensene er tydelige den dag i dag.

Rasismen var et av de bærende elementene i det amerikanske samfunnet, i den grad at det helt frem til 1965 begrenset demokratiet. Afroamerikanerne ble frie fra sine slavelenker i 1865, omtrent et hundreår etter at resten av innbyggerne kastet av seg kolonimaktens lenker. Men det skulle gå et hundreår til før de fikk stemmerett. Apartheid (raseskille) var spesielt utbredt i Sydstatene, men rasismen var altså levende både i nord og syd.

Hvit makt plassert i bokhyllen til Per Aage Pleym Christensen.

Fortellergrepet; fire symboler på kamp, håp og nederlag

Gjennom fire afroamerikanske menn forteller Raknes om rasismens historie i USA. En slave, en akademiker, en borgerrettighetsforkjemper, og en president symboliserer de ulike fasene av slaveri, rasisme og frigjøring i USAs historie. Slaven var Frederick Douglass, akademikeren var W.E.B. Du Bois, borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr, og presidenten naturligvis Barack Obama. De fire er avbildet på bokens omslag, sammen med to kvinner; journalisten Ida B. Wells – som delte Du Bois’ kamp mot lynchingene, og Rosa Parks – som nektet å flytte seg fra et bussete forbeholdt hvite, og dermed ble den direkte foranledningen til boikotten som King jr. ledet i Montgomery, Alabama.

USAs Janusansikt. Idealene og realitetene

Rasismen som politisk kraft i USA er tilstede helt fra unnfangelsen som nasjon; da kolonimaktens lenker ble ristet av gjennom uavhengighetserklæringen vedtatt i Philadelphia 04.juli 1776. Thomas Jefferson formulerte setningene som synliggjør både verdiene den nye nasjonen skal bygge på, friheten kongens undersåtter skal få, og idealet som reises opp – det samme som immigranten Winthrop gav uttrykk for nesten 150 år tidligere.

Jefferson har alltid vært en av fire store ideologiske forbilder for min del, mest av alt grunnet nettopp verdiene, frihetene og idealene han reiser. Det uløselige problemet er den enorme avstanden mellom hans formuleringer og eksempelet han ikke gir gjennom handling. Han er slaveeier. Han frigir ikke sine slaver. Han utbytter slaver på samme måte som alle slaveeiere. Thomas Jefferson viser en nye nasjonens Janusansikt alt fra starten. Og slik fortsetter det.

Mange har fremstilt Sydstatenes øverstkommanderende under borgerkrigen, general Robert E. Lee som den noble soldaten. Men han var en slaveeier hvis behandling av egne slaver ikke var et hår bedre enn andre, ifølge Raknes.

Folkevandring fra apartheid til håpløshet

Etter at føderalstatens okkupasjon av Sydstatene etter borgerkrigen var over i 1877 oppstod et apartheidregime styrt av ett parti; Demokratene. Slavene var frie fra sine lenker, og hadde formelle rettigheter, men i praksis fortsatte undertrykkelsen. I løpet av en periode på 80 år fra 1880 skjedde en folkevandring av seks millioner afroamerikanere fra syd til nord. Bare for å møte den samme rasismen. Hvite uansett hvor de bodde ønsket ikke afroamerikanere som naboer, med barn på samme skoler som egne barn etc. Sinnrike formelle krav for å kunne stemme ble utviklet, og afroamerikanerne havnet i ghettoer i byene i nord. Fanget i fattigdom og håpløshet. For å forstå sinnet etter drapet på George Floyd må man ha kunnskap om politiets rolle i undertrykkelsen. Private lynchinger foregikk i stort omfang fra borgerkrigens slutt og fremover men ble, tross gjentatte forsøk, ikke en føderal forbrytelser før i 2022.

Ketil Raknes. Foto: Agnete Brun

Høyesterett knesatte prinsippet om apartheid ved dom i saken Plessy v. Ferguson i 1896; hvite og afroamerikanere skulle være like i rettigheter, men adskilte. Separate – but equal. Det var først med Civil Rights Act fra 1964 at apartheidpolitikken ble avviklet ved lov.

Demokraten Woodrow Wilson, som initierte Folkeforbundet etter 1. verdenskrig, formidlet entusiastisk en rasistisk historieforståelse og gjeninnførte apartheid i offentlig forvaltning. Han holdt tale ved femtiårsmarkeringen for Lincolns Gettysburg-tale, uten å nevne slaveriet. Da USA utviklet velferdsordninger under New Deal-paraplyen hadde Demokratene fra delstatene i syd så stor makt i F. D. Roosevelts parti at han ikke fikk gjennom velferdsordninger uten å gi dem konsesjoner; afroamerikanere ble holdt utenfor. Og Roosevelt var helt ærlig om at han måtte være realpolitiker.

Arven fra George Wallace – annenrangs borgere

Da Lyndon B. Johnson i kjølvannet av drapet på John F. Kennedy tvang gjennom Borgerrettsloven, oppstod et skifte. Demokratene ble afroamerikanernes håp, mens Republikanerne utviklet en strategi for å ta over rasistiske velgere spesielt i syd. Det var suksessen til den uavhengige kandidaten George Wallace som fikk Richard Nixon og hans strateger til å videreutvikle kodespråket til Wallace, polere det, og utvikle ikke bare en retorisk hundefløyte, men fortsette undertrykkelsen gjennom statsapparatet. Johnson innså at delstatene i Syd ville være tapt for Demokratene, men valgte verdiene likevel.

Det er ikke bare undertrykkelsesapparatet som ble utviklet da slavelenkene ble fjernet. Naturligvis kom også forsvarsmekanismene. Ikke bare som en beskyttelse mot landets nære fortid av grusomheter. Men også 150 år etter at slaveriet var slutt. Det handler ikke om å forstå og forklare. Men om å glemme, fortie, bortforklare og unnskylde. Slik er mekanismene. Ikke bare blant vanlige folk, ikke bare i media, men også innen akademia. Akademika tilslørte sannheten om Jefferson.

De ekte amerikanerne. Høyresidens woke

Den tidligere guvernøren, FN-ambassadøren og republikanske presidentkandidaten Nikki Haley klarte ikke å utvetydig erkjenne at slaveriet var årsak til borgerkrigen. Den republikanske guvernøren i Florida, Ron DeSantis har erklært at «Woke» kommer til Florida for å dø. Men har sørget for at det ikke er lov å undervise elevene i Floridas skoler om slaveriet på en måte som kan få dem til å føle ubehag. Hva er mer woke enn det?

Forsvarsmekanismene og kodespråket mot sannheten om USAs rasistiske historie videre lever videre, og argumentene har vært de samme helt siden borgerkrigen. Hos mange hvite innbyggere er det vanskelig å erkjenne at USAs befolkning og kultur endrer farge og karakter. Rasismen og selvforsvarsmekanismene har en kjerne, og den så vi i mistenkeliggjøringen av om Barack Obama var født i USA eller ikke.  McCain tok et kraftig oppgjør med denne tankegangen under et av sine valgmøter, men synet på minoritetene kan kort og godt oppsummere slik: De er ikke ekte amerikanere. Når hvite amerikanere sier at de kjemper for frihet, kan det slik Raknes ser det innebærer frihet til å undertrykke andre. Og den institusjon i USA som skal tolke grunnloven og beskytte individets rettigheter kommer ifølge Raknes gjennomgående dårligst ut; Høyesterett.

En vekker – rett og slett

I åpningskapittelet beskriver Raknes seg som naiv og kunnskapsløs da Obama ble president, men tross bokens rystende innhold avslutter han i en optimistisk tone. Utrolig nok.

Hva USAs rasistiske historie egentlig handler om, er hva USA har vært, er, og hvordan landet kommer til å bli. Bokens skildring av temaet kan rett og slett best oppsummeres gjennom et sitat fra historikeren Jill Lepore: «En nasjon som er grunnlag på universelle ideer, vil aldri slutte å kjempe om betydningen av sin fortid og retningen for sin fremtid.» Og for å forsterke poenget siterer han også fra Obamas innsettelsestale i 2009: «En nasjon kan ikke velge sin fortid, den kan bare velge sin fremtid.»

Boken til Kjetil Raknes leverer i det store og hele ikke ny kunnskap (for egen del, i hvert fall), men detaljene i grusomhetene og systematikken i undertrykkelsen også etter 1865 og 1964 er vanskelig å akseptere. Likevel er det et faktum. Ubehagelig og vondt. Bevisstheten om de signalene som ligger i kodespråket er viktig. Skal man unngå å bli en del av forsvarsmekanismene mot erkjennelsen av USAs rasistiske historie må man la være å formulere seg som Nikki Haley og Ron DeSantis. Man må unngå å bli realpolitisk på samme måte som Wilson, Roosevelt, eller akseptere at Republikanerne kynisk tiltrekker seg rasistiske velgere på samme måte som Nixon og Trump.

Hvit makt er en vekker.

Hvit makt. USAs rasistiske historie
Ketil Raknes
Kagge forlag, 2024
191 sider

Mest lest

Arrangementer

  • Ingen arrangementer