Noe har skjedd siden inntoget av ChatGPT. Mange har plutselig blitt veldig mye bedre til å skrive. Og veldig mye verre (dårligere?) til å tenke.
Det store spørsmålet er hvorfor. Dette er nok komplekst og har flere årsaker, men jeg foreslår en hypotese som delvis forklaring. Min hypotese tar utgangspunkt i Hugo Mercier og Dan Sperbers evolusjonære teori om hvorfor vi kommuniserer.

Mercier og Sperber mener at den evolusjonære grunnen til at vi utviklet tale og språk ikke primært var for å distribuere informasjon mellom individer. Dét kunne vi ha gjort på mange andre effektive måter uten å utviklede avanserte kommunikasjonsferdigheter. For eksempel bruker surikater og mange andre dyr signaler, lyder eller kroppsspråk for å advare flokken om rovdyr. Dette er kun ren informasjonsoverføring.
Språkets viktigste funksjon, ifølge Mercier og Sperber, er ikke å kommunisere det vi tenker, men å tenke gjennom kommunikasjon. Med andre ord er årsaksforholdet motsatt. Kommunikasjon kom først, deretter kontemplasjon.
Den gode dialogen fungerer derfor som et sosialt verktøy for å produsere informasjon. Når vi snakker sammen, leder dette ofte til bedre tenking i en gruppe, men ikke nødvendigvis for individet.
Mekanismen her er også åpenbar. Når vi argumenterer for egne synspunkter, er vi ofte subjektive, full av bias og intellektuelt late. Vi fremmer hovedsakelig argumenter som støtter vårt eget syn (bekreftelsesskjevhet) og bagatiliserer eller avdekker svakheter i den andres argumenter. Når vi argumenterer mot den andres synspunkter, har vi derimot en tendens til å være mer objektive og kritiske, og vi krever sterkere evidens før vi lar oss overbevise. Gjennom denne asymmetrien gjør debatten at gruppen som helhet blir mer rasjonell, selv om den enkelte debattant fortsatt kan ta feil. Det oppstår en synergieffekt. Summen av én pluss én blir mer enn to.
Poenget med å gå inn i en debatt er altså ikke at individer skal vinne debatter eller overtale den andre (deling av informasjon fra person A til person B), men at fellesskapet skal komme frem til bedre resonnementer (generere ny informasjon for både person A og person B).
ChatGPT som motdebattant truer denne prosessen
Med ChatGPT kan vi nå bare skrive inn et argument eller en problemstilling og få servert et noenlunde godt formulert (og helt fryktelig uorginalt) ferdig svar uten å måtte kognitivt anstrenge oss. Motstanden er borte. Vi slipper å bryne hodene våre på hverandres argumenter og gjøre tenkearbeidet som skal til for å forsvare våre egne.
På den måten unngår vi den kritiske tenke-biten. Vi mister debattens funksjon. Ideene har ikke lenger sex, som Matt Ridley ville sagt det. Altså kombinerer vi ikke lenger nyfikne tanker på uforutsigbare, dynamiske, kreative og noen ganger absurde måter. Tese og antitese blir ikke lenger en syntese.
I stedet adopterer vi allerede fødte ideer. Repetisjon av gammelt ræl. Vi sier at det er AI-generert, men i realiteten er det jo bare AI-regenerert.
Joda, en del dyslektikere formulerer sikkert mer velartikulerte setninger, men kostnaden er at vi ikke forstår hvorfor vi skriver de setningene vi gjør. Og det er jo nettopp denne forståelsen som er interessant! Det er det som gjør det lærerikt og gøy! Friksjonen mellom to biologiske vesener som av og til utvikler ideer som gir det herlige eureka-øyeblikket.
ChatGPT blir dermed et verktøy for å distribuere informasjon, ikke produsere informasjon. Det er selvfølgelig ingenting galt med distribusjonen av informasjon, men det bør ikke erstatte produksjonen av informasjon. Passivt konsum bør ikke erstatte aktiv produksjon.
Selv har jeg ikke tenkt til å bruke tid på å argumentere mot silikon. Den jeg vil diskutere og tenke sammen med er jo deg. En motdebattant av faktisk kjøtt og blod. Jeg vil ikke diskutere med en nymotens skrivemaskin. Nei, ellers takk. Jeg vil heller la tankene ha litt sex.