Prediksjonsmarkeder er markeder der folk setter inn penger eller poeng på hva de tror vil skje. En form for gambling, om en vil. Spørsmålene er gjerne av typen «Blir X sant innen dato Y?».
Eksempler på slike markeder er Polymarket, Manifold eller Metaculus. Sistnevnte er mer en prognoseplattform, men bygger på samme idé: å samle mange vurderinger til ett tall.
Slik fungerer det
I et binært marked betaler en «ja»-kontrakt 1 krone hvis hendelsen skjer og 0 krone hvis den ikke skjer. Derfor kan prisene leses som sannsynlighetsberegning basert på en «wisdom of the majority»-effekt.
Ligger markedsprisen på 0,72 kr per kontrakt, betyr det 72 prosent sjanse for at hendelsen inntreffer. Hvis du for eksempel kjøper 10 «ja»-kontrakter til 0,72 kroner, betaler du 7,20 kroner.
Skjer hendelsen, får du utbetalt 10 kroner (1 kr per kontrakt) og sitter igjen med 2,80 kroner i brutto gevinst. Skjer den ikke, får du 0 kroner og taper altså 7,20 kroner.
Hvorfor kan dette gi gode prognoser?
I markedet kan alle omsette innsikten sin. Alle aktørene (kjøpere og selgere) har såkalt «skin in the game». Aktørene satser penger, og har derfor noe å tape, i motsetning til «bare snakk».
«Talk is cheap. Words are plentiful.»
– H. Ross Perot
Dette insentiverer aktørene til å lete etter god informasjon og kalibrere seg etter denne. Når nyheter, målinger eller lekkasjer dukker opp, flytter prisen seg. Markedet blir dermed en løpende oppdatering av det kollektive aggregerte gjettet sitt.
Og du tjener penger på å endre mening etter hvert som fakta taler for det.
Matteuseffekt
I tillegg er det Matteuseffekten inn i bildet her. Over tid vil man forvente at de som er dårlige bettere filtreres vekk og at de som er bedre bettere selekteres for.
Sagt enklere: Dårligere bettere får stadig mindre penger å bette for. Gode bettere får stadig mer penger å bette for.
Hvor sikker er du egentlig?
En undervurdert fordel ved prediksjonsmarkeder er personlig selvinnsikt. Argumentet for det er at man ikke fullt ut vet hvor sikker man er på noe uten konsekvensene av å ta feil.
Hvor sterkt man mener noe, er i stor grad en underbevisst prosess og den bevisste delen av hjernen lar seg lure til å tro eller føle at den mener noe sterkere enn den egentlig gjør. Som individ utvikler man seg derfor når man blir presset til å vurdere hvor sterkt en faktisk mener noe.
I tillegg fungerer prediksjonsmarkeder som en måte å signalisere ærlighet. Det er tross alt lett å si noe bastant i en diskusjon, men hvor bastant er du når du må satse egne penger på det?
Bruksområder
Bruksområdene er mange. Politikk (valgutfall), økonomi (rentekutt, inflasjon), klima (temperaturrekorder, CO2-nivåer, havstigning), teknologi (produktlanseringer) og sport (kamputfall), bare for å nevne noen få.
