Det var for litt siden en nyhetssak om at politiet skulle få lettere adgang til å ta kriminell luksus. Den daværende justisministeren ville endre beviskravet til «at noe må være bevist utover enhver rimelig tvil til alminnelig sannsynlighetsovervekt».
Saken fikk ikke den oppmerksomheten som den fortjente. Dette er nemlig svært skummelt. Et grunnleggende prinsipp er at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette må alltid gjelde for å sikre oss rettssikkerhet. Det gir mennesker en grunnleggende trygghet.
Det har vært et problem i USA at myndighetene har gått etter eiendom istedenfor de kriminelle, ofte knyttet til narkotika. Grunnen er at mennesker har stor rettsbeskyttelse, mens eiendom ikke har det. Politiet har beslaglagt eiendom, og så har man vært nødt til å bevise at man ikke har skaffet det til veie gjennom narkotikasalg.
Det er samme tendens som ligger i det Emilie Enger Mehl ønsket seg. Det gjør det lettere å ta folks eiendom. Man pålegger mennesker å begrunne og dokumentere hvordan de har fått ulike ting. Det er et inngrep i privatlivets fred.
Enda verre er det at det åpner døren for at mennesker kan bli utsatt for feilaktige straffereaksjoner. De kan bli fratatt eiendom som de har legitim rett på. Det åpner også opp for at politiet kan bruke dette som et pressmiddel mot mennesker de av ulike grunner ikke liker.
Vi skal være svært forsiktige med å gi myndighetene for mange virkemidler i jakten på kriminelle. Man skaper da en presedens der de har et helt verktøyskrin som kan brukes mot mennesker i fremtiden. Det bør man ikke gi dem.
For øvrig skyldes mye rikdom knyttet til kriminalitet at det finnes mange rare forbud, slik som for eksempel forbudet mot narkotika. Dette øker prisen og gir økte inntekter til mennesker som bryter loven. Vil man gi dem mindre penger, bør man bare rett og slett legalisere alle rusmidler.
