Likebehandling av kapitalinntekter og nøytrale satser uthules av en høy utbytteskatt på aksjer og aksjefond. Det er på tide å fjerne oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten og redusere marginalskatten for selskaper og eiere, for å stoppe kapitalflukten til Sveits.
Skattereformen fra 2016 la grunnlaget for en skatteutveksling mellom selskaps- og utbytteskatten. I 2015 var begge skatteformene skattlagt 27 %, men har siden beveget seg hver sin vei. Selskapsskatten er blitt redusert til 22 %, mens utbytteskatten er økt til 37,84 %. (Se tabell under)
Som en konsekvens av en drastisk økning i utbytteskatten de siste årene, beskattes aksjegevinster betraktelig høyere enn andre kapitalinntekter på 22 % (renteinntekter, boligleie og boligsalg). Dette gir utslag som bryter fullstendig med «nøytralitetsprinsippet» i skattesystemet om lik standard skattesats (22 %), uavhengig av investeringsform.
Gjennom høyere beskatning av aksjer og aksjefond, straffes samtidig investeringer og risikotagning til fordel for investeringer med potensielt lavere avkastning og risiko. Slikt bidrar utbytteskatten på dagens nivå til svært uheldige vridningseffekter i skattesystemet, siden bestemte investeringsformer belønnes skattemessig.
Politikerne skal ikke begunstige enkelte kapitalformer fremfor andre, men sikre likebehandling og forutsigbarhet for borgerne og næringslivet. Ved å fjerne oppjusteringsfaktoren på 1,72 vil aksjegevinster beskattes 22 % og dermed beskattes likt som andre kapitalinntekter.
Marginalskatten for selskaper og eiere i Norge befinner seg i dag på 51,5 %. Regnestykket er som følger: 22 % + (100 % – 22 %) * 37,84 % = 51,5 %
Gjennomsnittlig marginalskattesats for selskaper og eiere i europeiske OECD-land på 41,35 % i fjor, og blant landene med under ti millioner innbyggere lå gjennomsnittssatsen på 38,09 %. Flere av disse landene ligger nærmere de store kapitalmarkedene i Europa, og drar dermed nytte av både å ha større tilknytning til arbeidsmarkedet i Europa, samt å ha bedre geografiske fordeler enn Norge.
Ved å fjerne oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten og samtidig beholde selskapsskatten på dagens nivå på 22 %, vil marginalskatten for selskaper og eiere reduseres fra 51,5 % til 39,16 %, altså under snittet blant OECD-land i Europa. Det vil medføre at Norge i så fall får den ellevte laveste marginalskattesatsen for selskaper og eiere, av de totalt 26 europeiske OECD-landene.
Lavere marginalskatt for selskaper og eiere i Norge vil samtidig stanse mye av kapitalflukten til utlandet grunnet den markante høyere eierbeskatningen de siste årene (formuesskatt + utbytteskatt). Dette gjelder spesielt Sveits, som har en marginalskatt for selskaper og eiere på 37,45 %. Altså vil en enkel skattejustering utligne mye, hvis man samtidig fjerner formuesskatten.
Å avskaffe oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten vil derfor: 1) Komme aksjonærer til gode ved at alle kapitalinntekter likebehandles skattemessig. Gevinstene kan i større grad brukes på investeringer og skape vekst. 2) Gi lavere marginalskatt for selskaper og eiere. Dette vil plassere Norge i det lavere sikte blant europeiske OECD-land. 3) I mye større grad hindre kapitalflukt til utlandet.
