Mens fattigdom og inflasjon stuper, begynner Mileis reformer å omforme Argentinas økonomi.
Argentinas fattigdomsrate sank drastisk i andre halvdel av 2024, ifølge offisiell data publisert denne uken, som utgjør en betydelig milepæl for president Javier Mileis gjennomgripende økonomiske reformer.
Ifølge landets offisielle statistiske byrå, det Nasjonale Instituttet for Statistikk og Folketelling (INDEC), falt fattigdomsraten til 38,1 prosent mellom juli 2024 og desember 2024 – nesten 15 prosentpoeng lavere enn i første halvår. Andelen husholdninger i fattigdom falt også med 13,9 prosentpoeng til 28,6 prosent. Og ekstrem fattigdom ble mer enn halvert, fra 18,1 prosent til 8,2 prosent.
Det er en stor omveltning siden starten av Mileis presidentperiode. Da han tiltrådte i desember 2023, overtok han en fattigdomsrate på 41,7 prosent, som raskt steg til 53 prosent da regjeringen hans lanserte et «sjokkterapiprogram» for å få slutt på Argentinas økonomiske misære.
En av de største drivkreftene bak nedgangen i fattigdom er den drastiske nedgangen i inflasjon. Den årlige inflasjonen, som steg til 276,2 prosent for et år siden – en av de høyeste i verden – falt til 66,9 prosent i forrige måned. Månedlig inflasjon har også falt, fra 25,5 prosent i desember til bare 2,4 prosent i februar.
«Disse tallene viser hvor feilslått fortidens politikk var, som kastet millioner av argentinere inn i en utrygg situasjon samtidig som den solgte idéen om at den hjalp de fattige, mens fattigdommen fortsatte å øke,» sa Mileis kontor i en uttalelse i etterkant av at INDEC-rapporten ble sluppet. «Den nåværende administrasjonen har vist at økonomisk frihet og fiskal ansvarlighet er er nøkkelen til å redusere fattigdom på lang sikt.»
Med andre ord begynner Mileis satsing på frimarkedsreformer å gi gevinster.
Det er verdt å ha i mente hvilken situasjon han gikk inn i. «Milei overtok et land som hadde mer enn 200% inflasjon i 2023, 40% fattigdom, et fiskalt og kvasi-fiskalt underskudd på 15% av BNP, en massiv og voksende statsgjeld, en bankerott sentralbank og en krympende økonomi,» skriver Cato Institutes Ian Vásquez.
For å bøte på dette lovet Milei et radikalt skifte i Argentinas økonomiske modell. Regjeringen hans kuttet offentlige utgifter, eliminerte priskontroller, devaluerte pesoen, skar ned på subsidier, satte offentlige prosjekter på vent og permitterte tusener av offentlige ansatte. Endringene var ikke populære, men de var nødvendige. Og nå henter tallene seg inn.
Økonomien vokser igjen. Brutto nasjonalprodukt vokste i de siste to kvartalene. Forskjellen mellom svartemarkedskursen på dollar og den offisielle kursen har blitt mindre. Husleiene har falt og boligtilbudet has økt siden husleiereguleringer ble avskaffet. Samtidig begynner investorenes interesse i Argentina å vende tilbake, og det internasjonale pengefondet (IMF) er i samtaler med Mileis regjering om et nytt program. IMF spår 5 prosent vekst for Argentina i 2025.
Allikevel gjenstår det utfordringer. Til tross for bedringen lever fortsatt over 11 millioner argentinere i fattigdom, og 2,5 millioner opplever ekstrem fattigdom. Og mer enn halvparten av alle barn på 14 år og under i Argentina er fattige.
Milei har konsekvent sagt at planen hans ville ha en «negativ innvirkning på aktivitetsnivået, sysselsetting, reallønninger, og antallet fattige og trengende» før den begynte å virke. Ting begynner endelig å bedre seg, og det i grevens tid.
Med det kommende kongressvalget i oktober har Mileis parti, La Libertad Avanza, en mulighet til å øke sin innflytelse. For øyeblikket har partiet bare en liten andel av setene i kongressen. Men når halve underhuset og en tredjedel av senatet skal velges på nytt, kan det voksende økonomiske momentumet gi Milei støtten han trenger for å intensivere og sette fart på reformene sine.
Artikkelen er oversatt av David Oftedal. Artikkel er gjengitt med tillatelse fra Reason.com. Reason er ikke ansvarlig for oversettelsen.
