Det er en tendens til at man ser på gode ting som et problem. Vi kan lese dette i VG:
«De siste årene har flere foreldre valgt å kjøpe en annen HPV-vaksine enn den som blir tilbudt av det offentlige til barna sine. Trebarnsmor Bettina Giæver Hyde frykter at det skaper et klasseskille.»
Vaksiner er bra, og viktig for barn. Vi ser jo det som skjer i Texas med meslinger når mange ikke vaksinerer seg. Vaksinemotstand er tragisk.
Det eksisterer en pervers holdning om ikke bare at staten skal betale for alle gode ting, men at det er galt at private bruker sine egne penger på gode ting. Grunnlaget for dette er det merkelige synet, er at det verste som skjer er ulikhet. Mange mener dessverre at det er bedre at alle forblir i fattigdom og lidelse enn at noen blir rike før andre.
Selvfølgelig er det slik at det er bra at noen bruker sine egne penger på et enda bedre produkt enn det skattebetalte som staten gir til alle. Staten bør nemlig ikke gi det optimale tilbudet.1 Godt nok er best, for det er nyttig med kostnadskontroll. Sugerøret er alt for langt ned i menneskers lommebøker allerede.
Grunnen til at jeg bruker ordet perverst ovenfor, er ikke tilfeldig. Vi ser samme prinsippet i skolen der gratisprinsippet er hellig. Gratisprinsippet betyr at det ikke er lov å kreve betaling av foreldre i offentlig skole og klare grenser for hva som er lovlig betaling i friskoler. Dette betyr at det forbudt å la foreldre kjøpe skolebøker eller delbetale for lærerike skoleturer. Det er imidlertid helt greit å gi elevene ubegrenset med penger til godteri, energidrikker, dyre vesker og ballkjoler til femsifrede beløp.
Prinsippet om at det er galt å betale for gode ting som vaksiner og utdanning til sine barn, er et perverst tankesett. Alternativt bør man bruke ordet ondt. Vi kan ikke nekte noen barn gode ting på grunn av at ikke alle har råd til godet.
- Staten bør egentlig ikke betale for ting i det hele tatt. Det skriver jeg imidlertid om andre plasser. ↩︎
