“Those who would give up essential Liberty, to purchase a little temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.”
– Benjamin Franklin
I min ungdom var jeg stolt medlem av Unge Høyre. Jeg forsvarte uten problemer partiets fokus på individuell frihet og kampen mot sosialismen. Jeg er fortsatt en motstander av tvang, tyranni og sosialisme, men opplever dessverre at Høyre i dag er mer opptatt av styring og makt enn av demokrati og frihet.
Det var Datalagringsdirektivet som fikk meg til å distansere meg fra Høyre, ettersom personvern alltid har stått sentralt for meg. Siden den gang har partiet konsekvent stemt for å flytte makt fra folket til staten – som om ingen på Høyres Hus har lest Orwell.
Datalagringsdirektivet innebar at all internettrafikk skulle logges, slik at myndighetene kunne få fri tilgang til alt du noen gang hadde delt på nett, sendt av e-post eller lagret i en sky. Innbyggerne ble behandlet som mistenkte og forventet å stole på at staten visste best. Tiltaket ble til slutt underkjent av EU i 2014 for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og EFTA satte en stopper for gjennomføringen i Norge i 2016.
Neste kapittel kom med Etterretningstjenesteloven, som Høyre presset igjennom. Loven åpner for overvåking av all trafikk som krysser landegrensene, men for de av oss som forstår internettets infrastruktur, betyr det praktisk talt at alt kan overvåkes. De kriminelle vil enkelt kunne unngå kontroll gjennom kryptering, mens uskyldige borgere i praksis blir overvåket.
Nå nekter Høyre nok en gang å snu, denne gangen i behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven. De holder fast ved at dette er en glimrende idé som bør vedtas. For deg som verdsetter frihet og demokrati, er det åpenbart at Høyre ikke lenger er et reelt alternativ i 2025.
Sivilbeskyttelsesloven gir regjeringen absurde fullmakter i egendefinerte krise- og beredskapssituasjoner, helt uten klare begrensninger og rettssikkerhetsgarantier. Loven kan åpenbart misbrukes og tankene går til en mann med en merkelig bart fra Østerrike. Uten tydelige skiller mellom hva som er akutte behov og hva som er ren utvidelse av statlig makt, risikerer man å uthule grunnleggende friheter på permanent basis. Det er riktig å ha et rammeverk for håndtering av nasjonale kriser, men det må balanseres med frihet og rettsstatsprinsipper – ikke minst i lys av historien som viser at makt gitt med de beste intensjoner blir et kraftig verktøy for overgrep når situasjonens tyrann viser sitt ansikt.
Når norske politikere ikke forstår at makt gitt med de beste intensjoner, kan misbrukes av fremtidige tyranner. Da må du tydelig si nei. Dagens regjering er en katastrofe for næringslivet, mens Høyre risikerer å bli en katastrofe for fremtiden.
Til helgen er det landsmøte, og samtidig et slags gravøl for Liberalistene. Jeg håper Norge en dag får en ny, tydelig garantist mot statlige overgrep – selv når de er pakket inn i gode hensikter.
