I dag er det seks år siden Liberalistene Oslo søkte plass i 1. mai-toget, og seks år siden vi fikk avslag. Dissenterende syn i arbeiderkampen hørte ingen steds hjemme den dagen, og vi forstod raskt at fremtidige søknader ville være fallitt.
Fraværet av meningsmangfold i alle spørsmål som angår arbeidere og arbeidslivet 1. mai må beskrives som uheldig. Arbeiderkamp er ikke ensbetydende med klassekamp, men lønnsmottagere som ikke bejubler kollektive avtaler og fagforbund står uten definisjonsmakt. Det er galt at vi må avfinne oss med å tie. Så lenge det finnes dem som setter enkeltmennesket over kollektivet, har liberalismen en naturlig plass i det offentlige rom.
Jeg oppfordrer derfor til å la alle bære sine faner i toget. Jeg håper at vi, om ikke lenge, får se slike paroler på Youngstorget:
- «Det skal ikke koste å ha folk i arbeid. Reduser arbeidsgiveravgiften!»
- «La arbeiderne beholde egen lønn. Reduser skatter og avgifter!»
- «Tillat innleie fra bemanningsbransjen omgående!»
- «Ja til fri arbeidsinnvandring av fredelige mennesker!»
- «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned!»
