Det at det finnes enkle politiske svar, betyr ikke at en sak ikke kan være etisk vanskelig for de involverte.
Det har vært en god del debatt om aktiv dødshjelp i år. Det begynte med Dødsenglene i programserien Bak fasaden på TV2. Thomas Seltzer snakket om temaet i siste episode av Trygdekontoret. Jeg ble inspirert til denne kommentaren fra gårsdagens sak om en livstidsfange i Belgia som ønsket å motta aktiv dødshjelp.
Politisk er aktiv dødshjelp en enkel sak for liberalere. Mennesker eier kroppen sin og har rett til å gjøre med den som de vil. Dette inkluderer retten til å avslutte livet sitt, og retten til å inngå en frivillig avtale med noen andre om å bistå med dette. Så enkelt er det. Ditt liv tilhører deg, og ikke politikerne eller staten.
Dette er den samme retten som gir deg rett til å bruke rusmidler som du vil, hoppe i fallskjerm eller gjøre hva som helst av farlige ting, så lenge det ikke utsetter andre for unødig fare. Retten til å ta egne valg, inkludert de som andre ikke ønsker, er fundamental. Denne retten kan ikke begrenses til hva andre liker, for da er ikke friheten reell.
Politisk handler dette imidlertid om lovene. Om hva som skal være straffbart i et samfunn. Dette er bare rammene for menneskers liv. Livet er mer enn politikk.
Livet består av mange utfordringer og vanskelige valg. Det er en selvfølge at man har rett til å slå opp med en kjæreste som man ikke lenger vil være sammen med. Det betyr imidlertid ikke at valget er enkelt. Det betyr heller ikke at det er hyggelig for den som blir dumpet. Det å såre mennesker er en åpenbar politisk rett. Men er politisk sett ikke ansvarlig for andre menneskers følelser. I livet derimot er det ikke så enkelt.
Viktige beslutninger, som å avslutte livet sitt, er ofte vanskelige. For den det gjelder og for alle som bryr seg om dette mennesket. Det kan gjøre vondt. Slik er det med kjærlighet, sorg, sykdom og død.
Vi liberalere mener, i motsetning til mange andre, at vanskelighetene gjør det enda viktigere at slike valg overlates til dem det gjelder, og ikke til andre mennesker. Hvis noe er etisk komplekst, bør man overhodet ikke overlate det til stortingsrepresentantene og deres litt tvilsomme etiske standarder.
Hva da med tanken om at lovlig aktiv dødshjelp kan sette foresatte i en vanskelig situasjon som de bør skånes for? Det er en svært reell etisk problemstilling. Politisk sett er den mindre relevant, rett og slett fordi man ikke har noen juridisk plikt til å skåne andre mennesker for vanskelige etiske problemstillinger. Komplekse etiske problemstillinger bør man løse gjennom skjønn, avtaler og på andre måter, avhengig av hva som passer de enkelte menneskene og familiene.
Helt til slutt: Heldigvis gis det sjelden fengselsstraffer til mennesker som utfører aktiv dødshjelp.
