Selskapsskatten beskrives ofte som en nødvendighet for å sikre at store selskaper «tar sin del av kaka», men forskning viser at en betydelig del av byrden veltes over på vanlige arbeidstakere.
En storskala studie av økonomene Florian Fuest, Andreas Peichl og Sebastian Siegloch fulgte omtrent 15000 bedrifter og mellom 1,6 og 2 millioner arbeidstakere i Tyskland mellom 1999 og 2008, og koblet lønnsdataen til over 6800 endringer i lokal selskapsskatt. Fordi tyske kommuner selv kan justere satsen, oppsto naturlige eksperimenter når én kommune hevet skatten mens nabokommunen lot den stå.
Resultatet var tydelig: Ett prosentpoeng høyere selskapsskatt ga om lag en halv prosent lavere bruttolønn allerede året etter. Lønnsnedgangen rammet i størst grad unge, lavtlønte og kvinner. Høyt utdannede menn ble nesten ikke berørt. Totalt estimerer forskerne at minst halvparten av selskapsskatten ender som redusert lønn, og at de med svakest forhandlingsmakt bærer den tyngste byrden.
Forklaringen er enkel: Kapital kan flyttes, arbeid kan ikke det like lett. Når overskudd beskattes hardere ett sted, søker investeringene til områder med lavere sats. Færre investeringer gir lavere produktivitet, og lavere produktivitet begrenser rommet for lønnsvekst.
Den forrige borgerlige regjeringen reduserte selskapsskatten fra 28 til 22 prosent, men Norge ligger fremdeles over flere konkurrenter, som Irland på 12,5 prosent, Sverige og Finland på ca. 20 prosent, og enkelte østeuropeiske land på under 20. Den tyske studien antyder at konsekvensene av en høy sats ikke bare er svakere vekst, men også lavere lønn – særlig for dem som allerede har minst.
Dette funnet samsvarer med bred internasjonal forskning som dokumenterer at høy selskapsskatt hemmer investeringer, produktivitet og økonomisk vekst. Studien fra Tyskland tilfører en viktig dimensjon: Den viser i detalj hvordan skatten også presser ned lønningene og øker ulikheten. Til sammen gir det et sterkt empirisk argument mot å heve selskapsskatten ytterligere.
