I går ruslet jeg rundt og opplevde litt av markedsøkonomiens vidunderlige verden. Det var Bondens marked i Birkelunden og Markedsdager nedover Grünerløkka. Handel er fantastisk, av flere grunner. Jeg skal skrive om noen av dem i denne artikkelen.

Jeg startet med en svele med digg på det faste stedet på Bondens marked. De er alltid gode, og prisen er helt grei. Vi har et gjensidig kundeforhold og det illustrerer et sentralt poeng ved handel. Svindel lønner seg ikke. Selgeren har all grunn til å gi meg et godt produkt, for ellers vil han miste meg som kunde. Han fikk bare inn 60 kr på dagens svele, men han selger ikke bare én svele i dag. Han pleier et kundeforhold. Han skal nemlig selge meg mange sveler i år fremover. Gode kapitalister lever godt av fornøyde kunder som kommer igjen og igjen.

Ved bodene på Olaf Ryes plass selges det mye som ikke interesser akkurat meg. Mennesker har ulik smak og preferanser. Plutselig så jeg imidlertid et interessant bord. Bøker. Blant mange andre bøker var det en liten kasse med en lapp «Vintage science fiction». Det var spennende. Det var ikke gi-bort-priser, så jeg nøyde meg med én bok. Man er jo opptatt av prisen. Tilbud og etterspørsel gir en pris tilpasset både selger og kjøper. Selges det for billig, så tjener man ikke noe på et produkt. Selges det for dyrt, så finner man ikke tilstrekkelig med kjøpere.
Jeg pratet en stund med selgeren. Hun driver Oslos eneste engelskspråklige bokhandel, Prismatic Pages. Det er åpenbart en liten nisjebedrift. En markedsøkonomi er full av slike. Det er ikke slik at alt blir dominert av de store når man har fri handel.
Det er velkjent at handel skaper mer rikdom og velstand på grunn av teorien om komparative fortrinn. Det gjør rett og slett at man produserer mer enn man ellers ville gjort. Handel har imidlertid et fortrinn som er mindre kjent. Det øker menneskers rikdom uten at mengden ting øker.
Dette skjer på grunn av subjektiv verditeori. Verdien av noe bestemmes ikke av hvor mye arbeid eller ressurser som gikk med til å lage gjenstanden, men av hvordan den verdsettes av individet som ønsker tingen. Jeg verdsetter drikke høyere når jeg er tørst og mat høyere når jeg er sulten. Jeg verdsetter en bok høyere enn min bror gjør siden han ikke liker å lese. Ulike mennesker vurderer verdien av noe ulikt.
Så når man foretar en handel, så får begge noe av større verdi enn de hadde før byttet skjedde. Altså har verdens rikdom økt. Dette er et ypperlig eksempel på at frivillige transaksjoner er til fordel for alle, og for verden som helhet.
Jeg ruslet videre og ble sulten. På Youngstorget var den velkjente vietnamesiske boden i full vigør som vanlig. Det ble en deilig risrett.

30 minutter tidligere vurderte jeg mine 120 kr som mer verdt enn maten som ble solgt på Olaf Ryes plass, nå var mine preferanser endret. Vi ønsker oss ikke det samme alltid. Dette er en grunn til at vi trenger et dynamisk samfunn, og ikke et der alt er som før. Det var for øvrig kø ved den aktuelle matboden på Olaf Ryes plass, men ingen kø på Youngstorget. Det påvirket meg litt. Kø er også en del av en pris. Tid er en økonomisk ressurs.
På veien hjem kjøpte jeg en kullsyrepatron, en liter melk, en pose fersk pasta, litt vaskepulver og noen jordbær. Alt ting jeg ikke kunne ha fått uten handel. Handel er en velsignelse for verden og alle oss som bor her.
Mennesker som er for selvberging der man lager ting selv, bør prøve det en stund, slik at de kommer på bedre tanker. Men ikke for lenge, for da overlever de neppe. Handel er liv!


