Var det riktig av Debatten-redaksjonen å gå med på kravene fra partiet Fred og Rettferdighet (FOR) og slippe dem til, for å vite hvem som hadde betalt kampanjen mot Norges bidrag?
17. mai var t-banens vogner i Oslo tapetsert med reklame fra FOR med et budskap mot Norges bidrag på 85 milliarder kroner til Ukraina i deres forsvarskamp mot invasjonen fra Russland.
Det skal være åpenhet om økonomiske bidrag til partier i Norge, og den registrerte støtten på 50 000 kr var altfor lite til å betale for en slik kampanje. Selv med vanlig rabatt kunne prisen komme opp i ca 1 million kroner. Partiets leder Marielle Leraand (tidligere nestleder i Rødt) nektet å avsløre hvem som hadde betalt. Økonomisk støtte fra utlandet til norske partier er ikke tillatt. Spekulasjonene om penger fra Putins regime kom raskt.
Reklamekampanjen ble snart utsatt for hærverk, og Oslo Sporveier (og byrådet) utsatt for press for å ta ned reklamen. FOR avsluttet selv kampanjen, for de hadde oppnådd et viktig mål: Å slippe til på NRK, der de skulle avsløre hvem som hadde betalt for kampanjen. Prisen NRK måtte betale, var å la partiet stå og fremme sitt syn på krigen i Ukraina. Eller som VGs Astrid Meland så treffende beskriver det: «TV-seere skulle bare lide seg gjennom en halvtime med prorussisk propaganda først.» Marielle Leraand og akademikeren Glenn Diesen hevdet at når norske myndigheter (og USA) tillater Israel å føre krig mot sivilbefolkningen på Gaza, så gjør de det samme i Ukraina. Tillater sivilbefolkningens lidelser.
FOR bruker lidelsene i Gaza til støtte for Putins krig
FOR kan umulig ha fått med seg det sterke engasjementet blant nordmenn flest mot Israels krigføring i Gaza, og at Israel anser Norge og den norske regjering blant verdens minst Israel-vennlige.
Problemet med argumentasjonen til FOR er at det er kun én ansvarlig for krigen i Ukraina; Vladimir Putin og hans regime. Det var Russland som invaderte Krim i 2014, og som gikk til full krig mot Ukraina i 2022. Norge og andre land har stilt opp for Ukraina økonomisk og militært, og innført sanksjoner mot Russland. Det er én åpenbar måte å få slutt på lidelsene til befolkningen i Ukraina; at Russland avslutter sin krigføring, trekker alle sine styrker ut, og oppgir alle sine krav på Ukraina og til Ukrainas myndigheter og folk. Russland må respektere Ukrainas grenser, og rett til selv å bestemme sitt styresett og sin utenrikspolitikk.
Forsøket på å bruke lidelsene i Gaza til å skape sympati for NATO-motstand og støtte til Putins syn på krigen i Ukraina, vil slå feil. I Norge er sympatien for sivilbefolkningen i Gaza og Ukraina stor. Det er viktig at sympatien med sivilbefolkningen i Gaza ikke reduseres av at FOR forsøker å kidnappe deres sak for å fremme en dårlig sak.
Riktig journalistisk vurdering?
NRKs Debatten-redaksjon må gå i seg selv. Var den journalistiske vurderingen om å få til en avsløring på direkten om pengestøtten til FOR god nok? Ville ikke kilden til pengestøtten blitt avslørt uansett?
En del av Putins krigføring mot vestlige demokratier går ut på å undergrave tiltroen til myndighetene, spre falske nyheter, og påvirke valg. Det er viktig å være bevisst at dette også skjer i Norge. Det skal være valg til høsten. Norge er en stor økonomisk bidragsyter til Ukrainas forsvarskamp – og har råd til det uten at det går ut over norsk økonomi eller velferd.
NRK har tidligere fått kritikk for sine vinklinger om krigen i Ukraina, ordvalg, og hvem de har valgt å intervjue. Det er ingen grunn til at kritikken skal bli mildere nå. NRK har latt seg presse til å bli mikrofonstativ for Putins fremste klakører i Norge.
Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) kan like gjerne kalles Feighet og revisjonisme-partiet.
Feighet overfor et diktatur som invaderer et fritt og fredelig demokratisk naboland. Revisjonisme i beskrivelsen av de faktiske forhold om invasjonen. Et parti som utelukkende synes å være startet for å fremstå som Putins talerør i Norge.
Hvorfor trenger Putin folk i den offentlige debatten i Norge?
Min samfunnsfaglærer på Eidsvoll vgs. spurte oss (i 1985, under Den kalde krigen) om hvorfor vi trodde NKP fantes, til tross for minimal oppslutning i valg over flere tiår. Svaret hans var at hvis Sovjet invaderte, måtte de henvise til at de hadde blitt invitert av noen.
NS ble startet i 1933, men oppnådde ingen representasjon på Stortinget hverken ved valget i 1933 eller 1936. I 1939 dro partileder Quisling i hemmelighet til Berlin og nærmest bønnfalt Hitler om å invadere Norge.
Det er bra at Norge har fått strengere regler for partifinansiering. Slik at ulovlig finansiering fra utlandet kan bli avdekket. I disse tider kan man ikke stole at folk faktisk har ærlige hensikter med sitt politiske budskap, og er ærlige om hvordan de opererer. Åpenhet og innsyn, også om finansiering av partier, er grunnleggende i et demokrati.
Det er ingen grunn til å være naive overfor Putin-regimets hensikter, hverken i Ukraina eller andre steder. Stortingets partier er enstemmige om både økonomiske bidrag og våpenstøtte til Ukrainas forsvarskamp. Vår egen forsvarskamp mot Putins revisjonistiske historieskrivning er like viktig. Den krever ikke penger, men verdier og bevissthet. Både om hva Putin er villig til og i stand til å gjøre, og hva det norske demokratiet er verdt.
Bevisstheten hos Debatten-redaksjonen i NRK burde definitivt vært større.
