Jens Stoltenberg foreslår et eget skattelotteri der omtrent 8 prosent av alle mellom 20 og 35 år trekkes ut til å få lavere skatt som en prøveordning. Jan Arild Snoen skriver positivt om forslaget på sin Substack, med et kledelig spark til Høyre.
Jeg skal i denne artikkelen imidlertid fokusere på Ane Breiviks kritikk av forslaget. Hun mener at skatt ikke er lotteri og at det er urettferdig at noen får skattelettelser mens andre må betale. Hun oppsummerer kritikken på denne måten:
«Skattesystemets legitimitet hviler på prinsippet om lik behandling av like tilfeller. Når staten gir skattelettelser til noen, og ikke til andre i identisk situasjon, utfordrer det rettferdighetsbetraktningene som hele systemet bygger på.«
Joda, det beste ville selvsagt være skattelettelser for alle, helst en flat skatt på null prosent. Og det er problematisk å gi privilegier til kun noen. Det er imidlertid mindre problematisk hvis det skjer ved et lotteri enn gjennom særfordeler for en utvalgt gruppe. Slik som det er allerede i dag.
Det er nemlig slik at det i dag gis systematiske fordeler til noen mennesker når det gjelder skattlegging. Noen mennesker betaler mindre enn andre. Det er kraftige fradragsordninger som rammer ulikt. Det er en trinnskatt som rammer ulikt. Selv en lik skattesats rammer ulikt. En lik skattesats innebærer at den som tjener dobbelt så mye som en annen, betaler dobbelt så mye. Det er systematisk forskjellsbehandling.
Merverdiavgiften rammer også skjevt. Spiser man mye mat, betaler man mindre enn hvis man bruker pengene på klær. Bruker man en stor andel av inntekten på boligen, betaler man mindre enn hvis man bor sparsommelig. Bruker du penger på bøker og aviser, så betaler du mindre enn om du bruker dem på ting som er belagt med merverdiavgift.
Hvis vi beveger oss utenfor det som kun har med skatt å gjøre, er livet et eneste stort lotteri. Er du født i Norge, har du trukket vinnerloddet sammenlignet med noen som bor i et fattig land i Afrika. Noen har rike foreldre. Du har ikke fortjent å bli født i Norge eller ha rike foreldre, men som Nozick tydelig viser, er det ikke et krav at man har fortjent noe for at du har rett på noe. Mennesker har ikke fortjent et godt hode, en sexy kropp eller å være høy og mørk, men man har rett til å være den man er.
Nozicks illustrerende eksempel handler om en person med to friske øyne og en blind mann. Hvis det var medisinsk mulig, skulle man operere ut et øye fra den friske og gi det til den blinde? Selvsagt ikke. Man har ikke fortjent øynene sine, men man har rett på dem.
Livet lotteri er ikke nødvendigvis alltid hyggelig, men det gjør det ikke urettferdig. Det som er urettferdig er dersom man krenker noen i prosessen med å opprettholde det gitt godet eller om man har skaffet godene ved å krenke noen. Det første gjør at man ikke med vold kan hindre noen som er født i et fattig land å flytte til et bedre land. Det andre gjør at man ikke har rett på det som man har stjålet fra noen andre.
Et randomisert forsøk som kan vise at skattelettelser er positivt, er noe man bør ønske velkommen. Det kan overbevise flere om at skatter er ødeleggende.
