Regjeringen har foreslått å koble barns fravær til foreldres personnummer under påskuddet målrettet velferdsarbeid. Bak denne administrative logikken skjuler det seg et tiltak som truer grunnleggende rettsstatlige og frihetsbaserte prinsipper. Forslaget er i realiteten et stort skritt mot en digital formynderstat, der individets autonomi viker for statens behov for innsikt og kontroll.
Dette er ikke bare en teknisk utvidelse av skolens fraværsregistrering. Det er etableringen av et nytt datagrunnlag der familien blir en målbar, klassifiserbar og potensielt risikobasert enhet.
Individuell frihet og kontroll over egne data
Et fritt samfunn bygger på et fundamentalt rettslig og moralsk prinsipp: enkeltmennesket eier sitt liv, sine valg og nå sine data. GDPR forsterker dette gjennom retten til informasjon, innsyn, retting, og ikke minst prinsippet om dataminimering og formålsbegrensning (artikkel 5 nr. 1 bokstav c og b (Side 35 og 36)). Det foreslåtte fraværsregisteret ignorerer alt dette.
Det er ingen rettslig nødvendighet å koble barns helsefravær med foreldres identitet for å identifisere mønstre. Dette kan løses lokalt i skolen uten registrering av slike data. Koblingen med foreldres personnummer representerer ikke et proporsjonalt tiltak etter artikkel 6 (1)(e (Side 36) eller artikkel 9 (2)(g) (Side 38), men er en utvidelse av statens innsyn i privatlivet, uten rettslig hjemmel eller særlig overbevisende begrunnelse.
En fare for systemisk dataglidning og maktforskyvning
Når staten kobler barns helse og foreldres identitet, skapes et register med høyt gjenbrukspotensial. Dette åpner for bruk utover det opprinnelige formålet, som i praksis er vanskelig å kontrollere etter at systemet er etablert. Det gir også grunnlag for fremtidig profilering, særlig dersom fravær automatisk skal tolkes som indikator på omsorgssvikt eller manglende foreldreevne.
Det er her den egentlige faren viser seg. Staten beveger seg fra å være en reaktiv rettsstat til å bli en forvaltningsstat, og iverksetter tiltak basert på antagelser før problemer er konkrete, ekte eller manifestert.
Dette er i strid med det ulovfestede overvåkingsvernet, utviklet i både norsk og europeisk rettspraksis, som forbyr strukturell, inngripende overvåkning uten særskilt og presist hjemmelsgrunnlag.
Familien, barnets eller statens beste?
Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle offentlige tiltak som berører det. Et tiltak av denne typen krever derfor vurdering av:
- Hvilke konsekvenser datakoblingen har for barnets rett til privatliv (Barnekonvensjonen art. 16)
- Hvordan barnets medvirkning ivaretas, jf. GDPR art. 12 (side 39 og 40) og barnekonvensjonen art. 12
- I hvilken grad tiltaket er forholdsmessig, etter prinsippene i EMK art. 8 og GDPR art. 5 (side 35 og 26) og 25 (side 48)
Ingen slike vurderinger er synlige. Regjeringen fremstår derfor som mer opptatt av å samle data om borgere for å driver overformynderi enn av barnerettslige standarder.
Forslaget kolliderer med sentrale frihetsprinsipper. Enkeltmennesket ikke skal overvåkes uten tungtveiende grunn, og at staten makt og ambisjoner bør begrenses. En forvaltning som ikke stoler på foreldres dømmekraft, men i stedet kobler helse og identitet i et nasjonalt system, handler ikke som en partner. Den handler som en formynder.
Dette er ikke kompatibelt med et rettssamfunn der friheten til å feile, skjermes, og utvikles uten kontinuerlig digital vurdering er en grunnleggende verdi.
Regjeringens forslag er dårlig begrunnet, juridisk vaklende, og ideologisk problematisk. Det rokker ved balansen mellom individ og stat, mellom frihet og kontroll, mellom ansvar og overvåking. Ikke alt som er teknisk mulig er rettslig forsvarlig. Og slett ikke alt som er rettslig mulig er etisk klokt.
Vi trenger ikke mer datadrevet inngripen i familielivet. Vi trenger tillit, juridisk beskyttelse av individet og et felles vern om individets rett til å være i fred.
Regjeringen viser igjen sin vedvarende evne til å komme med korttenkte forslag basert på innfallsmetoden fremfor gjennomtenkte løsninger for befolkningen de skal jobbe for med dette forslaget.
