Den 3. juni skrev Liberaleren om det ferske Stortingsflertallet for liberalisering av ruspolitikken, og støtter naturligvis liberaliseringen. Tittelen Dessverre fortsatt forbudt antyder likevel at kursendringen undervurderes og at signalene er litt misforstått.
Det er for så vidt riktig som redaktør Mosfjell skriver – narkotika er fortsatt forbudt. Likevel er det en ganske vesentlig forskjell på forenklet forelegg og vanlig forelegg. Hvorfor? Folk som får forenklet forelegg blir ikke oppfattet av storsamfunnet som kriminelle. Tenk på fetteren din som kjører i 115 km/t i 100-sona. De som sitter på i bilen synes ikke nødvendigvis noe om fartsoverskridelsen, men ytterst få anser handlingen som moralsk forkastelig. Blir man tatt for å kjøre 15% for fort så utløser det et forenklet forelegg og en ganske hyggelig prat med politiet om at det «gikk litt fort der gitt». Jeg har fått en fartsbot, så det vet jeg hvordan er. Det er helt upersonlig og håndteres som prosedyre for politiets del.
Overgangen fra forelegg til forenklet forelegg vil derfor over tid bidra til en ekstremt viktig holdningsendring i befolkningen, der folk som røyker hasj ikke behandles som kjøtere som nærmest like godt kan skytes på stedet uten engang å få en rettssak. Satt litt på spissen, så er dette holdninger som fortsatt eksisterer i Norge i 2025.
Kursendringen innebærer også et punkt om tilbakeføring av sertifikat for rusbrukere som har blitt oppdaget, uten at de er blitt tatt for å kjøre under påvirkning. For folk som kun ferdes i Oslo med kollektivtrafikk, så er kanskje ikke den makten som ligger i det å inndra folk sine førerkort helt åpenbar. Faktum er at utenfor Ring 3 så er man helt avhengig av bil for å kunne ferdes effektivt, og da er inndragelse av førerkort med på å ødelegge folks liv. Man kommer seg ikke lenger på jobb, kan ikke følge opp barn på skole og idrett og mister mye sosialt fordi man ikke kommer seg dit det skjer. Det bør derfor være svært høy terskel for å inndra folks førerkort i distriktet, men slik har det ikke vært for rusbrukere da de nærmest har blitt behandlet som rettsløse.
De politiske endringene som kom i starten av juni er derfor en av de mest betydningsfulle jeg har sett i norsk ruspolitisk historie, selv om bruk fortsatt er forbudt. Endelig kan rusbrukere få beholde verdigheten sin som mennesker isteden for å bli sendt inn i en urettferdig og nedverdigende skammekrok. Skam har nemlig ingenting i ruspolitikk å gjøre, for rusbruk i seg selv medfører ingen urett mot andre. De som er uenige i det refererer gjerne til at noen folk ikke håndterer selve bruken, og at konsekvensene av bruken går utover andre. Men i vår ekte verden så er mennesker ulike, og ulike mennesker håndterer ting forskjellig.
