Nanny State Index for 2025 ble nylig publisert. Dette er en sammenligning av land, og derved en konkurranse, om hvilket land som har den mest inngripende politikken rettet mot uønsket konsum (alkohol, noen matvarer og ulike former for nikotin).
Synde-komponentene
Indeksen ser på barnepikepolitikk nokså snevert. Valget er sikkert gjort for å lette sammenligningen mellom land. Synderegisteret som skal begrenses, er delt i følgende kategorier:
- Alkohol
- Mat og alkoholfri drikke
- Tryggere nikotin
- Tobakk
For disse synderegistrene vurderes følgende barenpikepolitikk:
- Økte priser gjennom avgifter og monopoler
- Stigmatisering av konsumenter
- Begrensning av utvalget
- Vanskeliggjøre konsum eksempelvis gjennom åpningstider
- Begrenset informasjon, eksempelvis gjennom reklameforbud
- Svekke produktkvaliteten
Basert på kategoriene og politikken tildeles poeng der sterkere og bredere barnepikepolitikk gir flere poeng. Vinneren er altså landet med flest barnepike-poeng.
Vinnere og tapere
Kartet under er et varme-kart for barnepikepolitikk:
Tyrkia er vinneren på indeksen – landet har den mest inngripende barnepikepolitikken blant alle landene i utvalget. Våre nordiske venner Sverige og Finland gjør det også sterkt, mens Danmark må skjerpe seg for å følge med på den nordiske ledelsen.
Den absolutte taperen er Tyskland, men store land som Italia og Spania ligger også dårlig an. I disse landene fikk kanskje nok av barnepikementalitet i tidligere (nokså nylige) tider.
Her snakker vi om land som vinnere og tapere, men det kan være verdt å minne om at: Til syvende og sist er det konsumentene – altså alle – som er taperne.
Konsekvensene av barnepikepolitikken
Kanskje er barnepikepolitikken innført med tanke på folkehelsen? I så fall skulle man tro at sammenhengen mellom en aktiv barnepikepolitikk og en enkel indikator på folkehelse som forventet levealder viste en positiv sammenheng. Det gjør den ikke. Figuren under er et plott av forventet levealder mot indeksverdien. Sammenhengen er svak, men om noe ser det ut til at barnepikepolitikk påvirker folkehelsen negativt.
Når man gjør denne typen statistikk ute i villmarken, så er det ikke så uvanlig at sammenhenger blir borte i støyen, men som en test på dette kan vi se på forventet levealder mot gjennomsnittlig inntekt i landet. Dette er vist i figuren under:
Velstand, i form av inntekt, ser ut til å ha en betydelig positiv innvirkning på folkehelsen. I alle fall opp til et visst nivå (jeg hadde likt å se på denne sammenhengen med logaritmiske akser, men det endrer ikke den kvalitative vurderingen).
Hvor er Norge?
Norge har dessverre falt ut av sammenligningen. Tidligere år har Norge gjort en hederlig innsats. Faktisk har landet vunnet denne konkurransen ved et par anledninger. Nå stiller vi vårt lys under en skjeppe.
En henvendelse til the Institute of Economic Affairs, som organiserer datainnsamlingen til barnepikeindeksen avslører at de har mistet kontakten med tidligere norske bidragsytere. Dette må det jo gjøres noe med.
Foreningen Liberalistene stiller derfor opp for fremtidige publiseringer av barnepikeindeksen. Siden arbeidet med neste års indeks allerede er i gang, får vi ikke være med her, men må vente til publiseringen av Nanny State Index’27. Så ikke hold pusten.
