Pride er en folkefest som feirer kjærlighet, mangfold, toleranse og individuell frihet til å leve sitt liv slik man selv ønsker. Liberalere elsker således Pride, og det som arrangementet står for.
Personlig synes jeg det er helt strålende at folk med litt spesiell smak viser hele Oslo sitt egentlige jeg en dag i året. Uten skam. Uten baktanke. Uten blygsel. Mennesker som våger å være seg selv. Det er vakkert og det er bra. Vi trenger frihet slik at alle kan leve slik de ønsker.
Livsglede er vakkert.
Vi trenger livsglede og mennesker som står opp for seg selv. Vi trenger en fest der alle er invitert.
Det er imidlertid umulig å ha det morsomt uten at mørkemenn av begge kjønn kryper frem fra sin mørke dungeon, for å svinge pisken overfor de som ikke er heteronormale nok for deres smak. Moralistene ønsker at vi skal holde oss til det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne.
Ikke misforstå. Ingen skal nektes et vanlig A4-liv med mor, far, to barn, Volvo og en passelig stor hund. De har like stor rett som de mer outrerte til å leve sitt liv slik de selv ønsker. Det betyr ikke at de har rett til å nekte andre samme retten.
Noen stiller bare spørsmålet: Er det egentlig nødvendig å kle seg outrert og slik? For mange mennesker er det imidlertid deilig å komme ut av det trange skapet. Det kan til og med være viktig og nødvendig. Dette skriver Oda Rygh om i denne utmerkede artikkelen om Prides bakgrunn.
Pride er nemlig ikke ideologisk. Pride bygger på en grunnleggende liberal og human tanke om at mennesker er ulike, og at de derfor må få lov til å leve i tråd med sine verdier og sin legning.
Denne uken feirer vi Pride! Senere i dag skal jeg i anledning Pride kose med ulike fargerike alkoholfrie drinker. Skål og takk for festen!
