Liberalerens lesere vil kjenne til Johan Norberg. Mange vil kjenne ham godt. I hans siste bok: «Peak Human» stiller han et viktig spørsmål. Finner han noe nytt?
Spørsmålet
Hva gjør at noen sivilisasjoner blomstrer? Finnes det fellestrekk? Hvorfor slutter blomstringen? Hypotesen i denne boken er at det er visse felles trekk for mange (kanskje alle) sivilisasjoner som opplever perioder med kulturell oppblomstring og økonomisk vekst. Norberg hevder også at slike ekspansjoner er kortvarige fordi motkrefter gjør seg gjeldende. Er det alltid slik?
Sivilisasjonene
La det først være klart – Norbergs prosjekt er svært ambisiøst. Han forsøker å finne felles faktorer for kulturell oppblomstring som er konsistente over tid, geografi og kultur. Ganske vågalt. Er disse faktorene bare de samme som vi kunne ha tenkt oss i forkant? Er valgene av sivilisasjoner gjort slik at det er ment å understøtte konklusjonene? Gitt problemstillingen er det ganske vanskelig å unngå skjevheter.
Sivilisasjonene som Norberg gjennomgår er:
- Athen
- Roma
- Abbasidenes Bagdad
- Song dynastiet
- Den italienske renessansen
- Den nederlandske republikken
- Anglosfæren
Disse sivilisasjonene har definitivt opplevd perioder med hurtig kulturell blomstring. Flere av dem har også opplevd vekst i lengre perioder.
Oppskriften
Oppskriften som Norberg presenterer i boken er som følger:
- Frihandel
- Immigrasjon
- Evne til å lære fra andre (teknologi, idéer)
- Åpen debatt – akademisk frihet
- Toleranse
- Evne til å innovere
- Et sunt pengesystem
Mest interessant er det kanskje at imitering av andre er så vesentlig, også sammenlignet med motstykket: innovasjon. Disse egenskapene legger grunnlaget for kulturell oppblomstring.
Sic tur ad astra.
Hvorfor så kort?
Kanskje svaret ligger i punktene over: hvis replikering av andres fortrinn er viktig for oppblomstringen, så vil idé-banken til slutt brukes opp. Dette skjer når sivilisasjonen er teknologisk ledende.
Norberg er imidlertid også opptatt av hva han kaller Sokrates-død-øyeblikk. Dette er et punkt i historien der sivilisasjonen bryter med de liberale idealene som har gjort den til en blomstrende sivilisasjon. Dette skjer når eliter, som har slått seg opp på blomstringen, vil trekke stigen opp etter seg. Det kan også skje som et resultat av at ytre fiender får myndighetene til å kaste liberale idéer på båten. Dette gir sivilisasjoners 15 minutters berømmelse.
Vurdering
Norberg finner gode eksempler på sivilisasjoner som blomstret på liberale idealer og som visnet hen etter at autoritære krefter vant frem. Spørsmålet er vel helst: hvordan kunne det være annerledes?
Forestillingen om at sivilisasjoner plutselig blusser opp og siden dør kan gjerne problematiseres. La oss ta eksempelet med den italienske renessansen: dette er en periode der det skjer store endringer, men disse endringene oppleves i første rekke av elitene. Det tar lang tid for renessansen når ut til folk flest, og når den gjør det, så er den nedslagsfelt langt videre enn Italia.
Er ikke også hva vi observere når vi følger bokens spor fra Italia til Nederland til Storbritannia og videre bare en bølge av opplysning? En tradisjonell oppfatning er at de siste 500+ årene har vært en eneste lang blomstring i verden, mer noen steder enn andre, og ikke bare i positiv retning alle steder. Til tross for dette – materiell levestandard og tilgang til ulike kulturelle uttrykk er gjennomgående styrket i hele verden.
Når det er sagt: Norberg gjør en fin sammenligning av kulturer i blomstring. Disse kulturene spenner vidt over kultur, geografi og tid. Spørsmålene som Norberg stiller er sylskarpe.
Dette gjør «Peak Hunan» til en leseverdig bok. Den utgjør også en fin blanding av kulturer som er velkjente og kulturer som er litt mer eksotiske – for de fleste av oss. Boken anbefales.
Her er et utdrag fra lydboken.
