Hvis man betaler for noe, så får man mer av det. Utgangspunktet er så enkelt. Staten subsidierer ting for å få mer av det. Staten skattlegger ting for å få mindre av det. Begge deler er en påvirkning av menneskers frie valg. Et inngrep i deres frihet til å velge sine goder og onder.
Verden er selvsagt mer kompleks enn dette. Man kan ikke redusere alt ned til en forklaringsfaktor. Hvorfor er folk syke, borte fra jobben og langtidssykemeldte handler ikke bare om incentiver. Vi har tidligere hatt gode artikler om dette temaet. Jeg anbefaler dere å lese Syk og ikke-syk og Tore Strømøy tar opp viktig tema. Denne artikkelen handler imidlertid om incentiver.
Norge har det høyeste sykefraværet i Norden, og Nikolai Astrup mener folk må ta seg sammen.1 Det er selvsagt et problem hvis folk tar seg fri fra jobb med lønn, selv om de er friske.
Hvorfor skal mennesker få betalt for å ikke jobbe? Hvem skal eventuelt betale for dette?
Hvis man betaler mennesker for å ikke jobbe, vil noen mennesker velge fritid selv om de kunne ha gjort jobben sin. Deres fritid må betales av noen. Det er to mulige betalere. Bedriften og staten. Korttidssykefravær dekkes av bedriften og blir man syk lenge, så betaler staten dette etter en viss tid. Bedrifter vet litt om hvorvidt de får sykefravær og legger inn økonomisk spillerom til dette i sine budsjetter. Hva ville ellers skjedd med disse pengene? I en situasjon der man konkurrerer om arbeidstakere, er det grunn til å tro at det ville blitt bedre lønnsvilkår for arbeiderne uten denne ekstra kostnaden.2
Så sykefraværet dekkes i realiteten av de som ikke har sykefravær. Så dersom du «tar en fridag», så snylter du i realiteten på dine kolleger. Det er umoralsk.
Langtidssykefraværet dekkes av staten. Det vil si av skattebetalerne. Det vil si fra dem som jobber. Så dersom du unnlater å jobbe, så tvinger du de som jobber til å jobbe lenger siden de må betale for deg også.
Her må det legges inn et avsnitt at mennesker selvsagt er syke. Både kortidssykemelding og langtidsfravær kan ha gode og reelle forklaringer. Det må finnes ordninger for å sikre disse menneskene. Det finnes gode liberale svar på dette.3 Dette er imidlertid ikke en del av denne artikkelen.
Poenget her er at man har laget et system som betaler folk for å gjøre dårlige moralske valg. Rett og slett å skulke jobben. Det bør man slutte med. Man bør ikke betale mennesker for å ikke jobbe.
- Da jeg leste artikkelen første gang for noen timer siden, var Astrup i ingressen omtalt som superriking eller noe slikt. Det var pinlig, og det er tydelig at en eller annen i VG har endret saken. ↩︎
- Man kan selvsagt argumentere for at pengene ville gitt økt utbytte til eierne. Det er ikke utenkelig at de tar noe av disse pengene, men sykepengene er en del av lønnskostnadene, så det er grunn til å tro at mesteparten ville blitt til lønn. ↩︎
- Legg merke til at svar her er flertall, ikke entall. Det finnes neppe én god løsning. ↩︎
