Mange mener vi burde innføre elektronisk stemmegivning, for eksempel via Altinn. Begrunnelsen er ofte økt tilgjengelighet og økt valgdeltakelse. Men dette er etter mitt syn en dårlig idé.
Demokrati styrkes ikke bare av deltakelse
Det er en utbredt misforståelse at demokratiet blir bedre jo flere som stemmer. I virkeligheten styrkes det av at alle har mulighet til å stemme, og at stemmegivningen skjer på bakgrunn av reflekterte vurderinger. Økt deltakelse i seg selv er ikke nødvendigvis positivt dersom stemmene avgis uten innsikt. Jeg mener det burde være en viss terskel for å påvirke samfunnet gjennom valg; det krever ansvar, ikke bare tilgjengelighet. Vi er ikke tjent med at Facebook-algoritmer eller memes styrer politikken.
Åpner for fremtidig misbruk
Vi kan kanskje ikke forestille oss at dagens politikere vil misbruke et digitalt valgsystem. Men kan vi være sikre på at fremtidens makthavere ikke vil? Historien viser at systemer som virker uskyldige i dag, kan utnyttes i krisesituasjoner. Under pandemien så vi hvordan kriselover og fullmakter kan utvides. Hva om en fremtidig regjering instruerer Cyberforsvaret til å sikre at bare russiske-, kinesiske-, NATO- eller EU-vennlige partier vinner valg for å beskytte landet mot dets fiender? For å unngå slike scenarier må valgsystemet være etterprøvbart, uten smutthull. For å gi et konkret eksempel har USA i følge Don Levin påvirket eller direkte jukset i andre lands valg 81 ganger siden andre verdenskrig i land som Italia, Iran, Russland og Ukraina.
Elektroniske systemer er aldri feilfrie
Jeg har jobbet som utvikler i to tiår, blant annet med systemer for politi, skatt og kraftnett. Både i offentlig og privat sektor har jeg opplevd hvordan små programvarefeil kan gi store konsekvenser. Et avrundingsproblem eller en race condition kan føre til feilaktige beregninger, krav, eller manglende utbetalinger.
Tenk deg at man i 2035 oppdager en feil i en databaseforespørsel, et meldingssystem eller en tilfeldig race condition, som viser at de siste fire valgene faktisk hadde et annet utfall enn det som ble annonsert. Det er ikke utenkelig. Programvare er komplekst og sårbar for både menneskelige og tekniske feil.
Digital stemmegivning svekker hemmeligheten
For at elektronisk stemmegivning skal fungere, må man velge mellom tre egenskaper: anonymitet, etterprøvbarhet og brukervennlighet. Det er umulig å oppnå alle tre samtidig.
For ikke å svekke tilliten til demokratiet i et slikt system er det viktig at stemmegivningen er etterprøvbar. Det bør være mulig å verifisere:
- At person Y ga stemme X. (krav for å gjøre stikkprøver)
- At stemme X ble gitt av individ Y. (krav for å verifisere at det ikke er fiktive stemmer)
- At stemme X ble korrekt talt. (krav for å sikre at tellingen er korrekt)
Dette står i direkte motstrid til prinsippet om hemmelig valg. Alternativt kan man innføre komplekse sertifikat og blokkjeder som vil senke brukervennligheten betraktelig.
Du kan selvsagt ikke verifisere dette med papirstemmer i dag, men der er det ikke så prekært. Papirstemmer er ikke sårbare for samme storskala manipulasjon. Derfor er tilliten til valgresultatet langt mer robust i et papirbasert system.
Åpner for sosialt press og misbruk
Hjemmestemming gjør det umulig å sikre at stemmegivningen skjer uten press. Hva om en forelder, ektefelle eller overordnet står bak deg og påvirker hva du stemmer? Eller hva om noen stemmer på vegne av andre ved å bruke deres ID. Skal en datter få stemme for moren sin som er dement. Skal en forelder få stemme for sønnen som hen forsørger? Hemmelig valg er viktig. Europarådet og OSSE har allerede kritisert Sverige for at stemmegivning der ikke er reelt hemmelig.
Tillit til identitet og systemer er ikke garantert
Elektronisk stemmegivning forutsetter at vi kan stole på alle aktører som utsteder digitale identiteter. Men kan vi det? Jeg har selv funnet alvorlige sikkerhetshull i systemer tidligere, som ga uautorisert tilgang til hele folkeregisteret og deres mobilabonnementer. Slike feil kan utnyttes til å registrere og stemme på vegne av tusenvis av personer.
I verste fall kan ondsinnede aktører infiltrere systemene, direkte eller indirekte. Det er velkjent at utenlandske makter, som Russland, søker å undergrave tilliten til valg — ikke for å fremme en bestemt kandidat, men for å skape mistro og intern splid.
Hvorfor skal vi åpne oss opp for slike mistanker, når det eneste reelle målet er å gi en stemme til de som ikke vet hva de stemmer på? Orker du ikke å dra og stemme, har du ikke noen mening — du bare tror du utgjør en eller annen slags infantil borgerplikt. Jeg synes ikke memes og Facebook-algoritmer alene skal påvirke valgresultatet i enda større grad enn det gjør. Og forresten: slutt å kalle det å stemme en borgerplikt. Det er det motsatte. Stemmegivning er prisen vi betaler for å slippe å være gode mot hverandre.
