Du vet det kanskje ikke, men å vinne høstens stortingsvalg er en billett til å briske seg på toppen. Toppen av det korporative Norge, av sosialdemokratiet og godhetstyranniet. Dette er siste sjanse.
Historiens klimaks
Vi er alle enige om at Norge er et godt land å bo i. I alle fall er det det for A4-befolkningen. Ingen tvil om den saken. Hvis det finnes en utfordring i det norske samfunnet kan politikerne alltid hente penger som de kan kaste på problemet for å slukke brannen. Det er en fantastisk tid å være politiker i.
Kommende stortingsperiode kommer til å være klimaks for statsøkonomien. Det er sjeldent å vite at samfunnet ditt møter vannskillet. I Norge kan vi gjøre akkurat det. I alle fall dersom vi tror på regjeringens Perspektivmelding. Figuren over viser ekstrapoleringer over fremtidige inntekter og utgifter på statsbudsjettet. Merk at tallene er angitt i prosentandel av BNP. Både inntekter og utgifter vil selvsagt øke målt i kroner og øre. Grafen tegner et dystert bilde.
Tøffe tider treffer tungsindige tullinger
Innsiktsfulle pro-kulturelle økonomer kommenterer gjerne denne utvikling slik: i fremtiden vil vi måtte betalte betydelig mer i skatt for å opprettholde den velferden som vi nyter i dag. Det er jo en mulighet. En mulighet som innebærer at det kollektive blir en større del av ditt liv.
En helt annen mulighet er å bruke de inntektene som i fallende grad stammer fra petroleumsskatter, og i stigende grad stammer fra avkastningen på Oljefondet til å dekke utgiftene på statsbudsjettet, noe som tillater en uvanlig lavt skattetrykk med høy økonomisk vekst som resultat.
Velger man å styre frem som man stevner kan jeg love deg at stemningen blir dårlig.
