Et tredveårsminne: Sommeren 1995 skapte det overskrifter og oppslag i media at jeg stod på to valglister samtidig. Det er det fortsatt mulig å gjøre, men omstendighetene var spesielle.
Bakgrunnen var splittelsen i Fremskrittspartiet etter landsmøtet på Bolkesjø. Hva skjedde med liberalistene som forsvant? Mange ble med i FRIdemokratene, mange forsvant ut av politikken, og noen søkte til andre partier. Dette er min historie.
Jeg stod øverst på FRIdemokratenes fylkestingsliste i Akershus, og nest nederst på Venstres liste ved kommunevalget i Eidsvoll, dog uten å være medlem av Venstre.
I tillegg til å være kandidat hadde jeg tillitsverv i diverse organisasjoner; jeg var leder i fylkeslaget til FRIdemokratene i Akershus, med FRIs sentrale ledelse, medlem av Unge Venstre, sekretær i Oslo Liberale StudentForbund, og representant i Venstres Opplysningsforbund for Norges Liberale StudentForbund. I tillegg hadde jeg folkevalgte verv; uavhengig representant i fylkestinget i Akershus, og diverse utvalg.
FRI – et liberalistisk alternativ
Da FrP sprakk etter Dolkesjølandsmøtet i april 1994 bidro jeg til å stifte FRIdemokratene Akershus 19. mai. FRIdemokratene som landsomfattende politisk organisasjon ble stiftet én måned senere. Fra starten av var det uenighet internt i FRI, om kursvalget og formen; organisasjon – eller parti? Parti krevet underskrifter, mens en organisasjon kunne jobbe politisk uansett. Man måtte kun skaffe underskrifter der man ville (og kunne!) stille til valg. Å være organisasjon gav også en friere arbeidsform. Mange var slitne av flere års stridigheter på alle nivåer i FrP.
Medienes interesse sank da vi ikke lenger var i opposisjon internt i FrP, men skulle stå på egne ben utenfor. Dette var før de sosiale medienes tid, så det var vanskelig å få oppslag og oppmerksomhet. Tidsånden var heller ikke på vår side. Stemningen for liberalisme var ikke den beste.
Listetopp for FRI, listekandidat for Venstre – og medlem i Unge Venstre
Jeg fortsatte mine folkevalgte verv i fylkespolitikken i Akershus som uavhengig representant, men presiserte i alle forslag jeg fremmet min tilknytning til FRIdemokratene. Et av de folkevalgte vervene var som politisk oppnevnt medlem av skoleutvalget på Eidsvoll vgs. Der var Ole-Jörgen Persson også medlem. Han var generalsekretær i Unge Venstre. Etter et møte i desember 1994 spiste vi lunch sammen, og diskuterte mulighetene for å påvirke UV i mer liberal retning. Jeg meldte meg inn i Unge Venstre etter den samtalen. Ole-Jörgen var også Venstres representant i kommunestyret i Eidsvoll, etter å ha blitt innvalgt for Ap ved valget i 1991. Et snaut år senere hadde han meldt overgang til Venstre – som hadde mistet sitt ene mandat i Eidsvoll ved det samme valget. Da han skulle lage valgliste til 1995-valget svarte jeg ja på hans forespørsel om stå på listen. Betingelsen var at jeg måtte bli ført opp i bunnen av listeforslaget.
Våren 1995 skjøttet jeg mine folkevalgte verv, jobbet for å bygge opp FRIdemokratene som liberalistisk organisasjon, engasjerte meg mer og mer i Unge Venstre sentralt, og var med på å gjenopplive Studentvenstrelaget – nå under navnet Norske Liberale Studenters Forening. Det førte meg også til Venstre-landmøtet våren 1995, som observatør for NLSF.
Arbeidet for å skaffe 63 listekandidater til fylkestingslisten og 500 underskrifter tok mye tid og krefter. Målet ble nådd, og dermed var jeg listekandidat på to valglister samtidig. Det var ikke noe problem; det var ikke konkurrerende lister, eller to partier i samme valgkrets. Men det fanget medias interesse. Det første oppslaget kom i Aftenposten 26. mars, fra Venstres landsmøte.
Venstres sentralstyre ble advart mot meg..
Aftenpostens rapport fra landsmøtet hadde overskriften «Der FrP-liberalister og Høyrefolk møtes». Tidligere statssekretær Geir-Kjell Andersland i Syse-regjeringen hadde meldt overgang fra Høyre til Venstre. Og jeg representerte NLSF, bare et år efter at jeg var på mitt siste FrP-landsmøte – som fylkesleder, medlem av landsstyret og innvalgt for landsstyret i stortingsgruppen. Artikkelen passet på å nevne at jeg hadde skiftet hårfarve – og at jeg var aktiv i FRIdemokratene. Jeg uttalte meg rosende til Aftenposten om Unge Venstre: «- Jeg anser Unge Venstre som den ungdomsorganisasjonen som best ivaretar de liberale verdier på en skikkelig måte».
Oppslaget førte til at et lokallag i Oslo Venstre, Bygdøy-Frogner Venstre sendte et brev til sentralstyret i partiet, med en advarsel. Jeg vet ikke hvordan brevet kom meg i hende, eller hva som skjedde i sentralstyret. Ifølge lokallaget var mitt blotte nærvær (!) et signal om ekstremliberalisme: «Bygdøy-Frogner Venstre er også bekymret over den fremtredende plass som blandt andre Aftenposten har gitt nyheten om forhenværende Frp-U medlemmers nærvær i Haugesund, og den dreining i retning ekstrem liberalisme dette signaliserer.»
Uttrykket «en svale gjør ingen sommer» kunne neppe vært mer treffende for situasjonen.
Liberalister utreder velferdsstatens fremtid?!
Ifølge dagboksnotatene fikk jeg ikke så mange negative reaksjoner på mitt medlemskap i Unge Venstre. I hvert fall ikke fra folk i FRIdemokratene. Jeg ble gjenvalgt som fylkesleder i Akershus 27. februar, etter å ha informert om UV-medlemskapet. I Unge Venstre var skepsisen mer merkbar. Jeg fikk likevel lov til å avholde ideologiseminar for UV’ere i begynnelsen av mars. En av hovedsakene på Unge Venstres landsmøte den høsten skulle være velferdsstatens fremtid. Et eget utvalg skulle oppnevnes av landsstyret, for å utrede temaet. Forslaget om at jeg skulle være med i utvalget, var omstridt. Sentralstyret innstilte med 4 mot 3 på en annen kandidat. I landsstyremøtet 23. mars ble det kjent at sentralstyrets flertallskandidat selv ønsket at jeg skulle ha plassen. Og landsstyret stemte meg inn med 2/3 flertall. Utvalget anbefalte for øvrig å samle en rekke velferds- og støtteordninger i borgerlønn, eller garantert minsteinntekt.
Listekombinasjon uten begeistring
Det var skepsis til listekombinasjonen i begge leirer. På oppfordring fra Unge Venstres leder skrev jeg et firesiders notat til Sentralstyret i Unge Venstre, der jeg tok for meg mulige problemer som listekombinasjonen kunne skape, for både FRI og Unge Venstre. Det er datert 15. mai. I notatet begrunner jeg hvorfor jeg meldte meg inn i UV:
«01. Idépåvirkning. I mitt miljø har partipolitisk/parlamentarisk arbeide ikke nødvendigvis vært den eneste saliggjørende formen for politisk arbeide. Kompromissene blir for mange, budskapet for utvannet. Idéspredning har derfor alltid vært ansett som viktig. For meg var det naturlig å velge et sted å drive med idéspredning hvor den grunnleggende ideologiske avstanden ikke var for stor.
02. Felles ideologisk utgangspunkt. Liberalismen er det felles opphavet selv om man i praktisk politikk opplever en viss avstand.»
Jeg beskrev mottagelsen i UV slik: Jeg vil innledningsvis understreke at «mottagelsen» i NUV har vært lang mer positiv enn jeg på forhånd fryktet. Likevel: Jeg føler meg ofte som en fange med en ferdigsonet dom for en alvorlig forbrytelse, som «ute i fri» velger å være åpen om fortiden.»
Den interne striden i FrP som endte i Dolkesjø satte også sine spor:
«Jeg har ikke noe behov for å gjøre «politisk karriere» i et nytt parti. Min alder, min manglende utdannelse og min politiske fortid gjør det uaktuelt med noen 24-timers satsning på et nytt sted. Når man har vært gjennom vinterkrigen om CIH-resolusjonen, og massakren på Dolkesjø, har man ikke spesielt stor lyst på nye politiske slag, men derimot for et miljø som er åpent for debatt om politikkens innhold.»
Jeg skisserte fire mulige løsninger. Den minst aktuelle var å ikke være førstekandidat for FRI. En annen var å melde seg ut av Unge Venstre.
Dobbeltmedlemskapet ble behandlet i Unge Venstres sentralstyre, og i et brev datert 2. juni ble det gjort et vedtak om at UV sentralt ikke skulle foreta seg noe aktivt (som var min løsning nr. 1), men la det være opp til lagene i Oslo og Akershus å regulere min adgang til Venstres hus. I et svar 6. juni påpekte jeg at Sentralstyret hadde utsatt saken flere ganger, og kunne innhentet kommentar fra fylkeslagene til Oslo og Akershus. De fleste vervene jeg hadde var dessuten knyttet til UV sentralt, og til Venstres Opplysningsforbund (som representant for NLSF). Jeg påpekte at FRIdemokratene hadde egne lokaler.
Den glade vandrer er dagbokens gjennomgangsmelodi
Dagboken fra nyttår og frem mot valget 1955 kunne hatt «Den glade vandrer» som melodi. For sidene forteller om en evig vandring; mellom fylkeskommunens møtelokaler i Galleri Oslo, Venstres Hus, FRIdemokratenes lokaler i Dronningens gate, Stortinget, Oslo rådhus – og steder som Justisen og Cafe Leonel. Post skulle hentes og bringes, dokumenter skrives og sendes, og møter avholdes. Jeg holdt ideologiseminar for Unge Venstre, innledet på valgkampseminar i Oslo Unge Venstre, og innledet for FRI om det var best å være parti eller organisasjon. For å nevne noe.
Mediene fatter interesse
Medieoppslagene gjorde ikke stemningen bedre. I oppslaget i lokalavisen EUB 15. juni var jeg feilsitert av journalisten. Jeg hadde sagt noe om behovet for et liberalt alternativ, mens journalisten skrev liberalistisk. Ikke rart at 1. kandidat Ole-Jörgen Persson reagerte sterkt. Jeg forsikret at jeg hadde sagt liberalt. Han forsøkte å avisen til å ta inn en korreksjon, men til slutt måtte jeg selv skrive et innlegg om hvordan det var mulig å stå på to valglister, og hvorfor jeg valgte å si ja til akkurat Venstre. Innlegget kom inn i lokalavisen 2. august. I flere år hadde jeg det i en klipsramme på veggen, med valglistene til Venstre og FRI på hver side av innlegget.
18. juli skrev Aftenposten om saken (og skrev feilaktig at jeg hadde vært leder i Buskerud FrP), og Unge Venstres leder svarte i et innlegg som ble publisert i Aftenpostens aftenutgave 27. juli. Før dette hadde han kontaktet meg og fremført innlegget, med dramatisk innlevelse. Jeg husker spesielt setningen «Dette må nyanseres», og ble overrasket da jeg så igjen innlegget, og at setningen ikke ble avsluttet med utropstegn..
Innlegget er så kort at det kan gjengis:
«Medlem i dobbelt-rolle?
Av Helge Solum Larsen, leder Unge Venstre
Aftenposten skrev forundret 18. juli at Unge Venstre-medlem Per Aage Pleym Christensen har en dobbeltrolle. Pleym Christensen har medlemskap i Unge Venstre parallelt med status som 1. kandidat for Fridemokratene i Akershus.
Det antydes i artikkelen at Unge Venstre ikke er begeistret for dette. Dette må nyanseres. Å være medlem i Unge Venstre, å være med og kjempe for det liberale menneskesyn, synes vi det er fornuftig at flest mulig er. I Norge styrer makthaverne akkurat som de vil og uten å ta hensyn til det enkelte mennesket. Organisasjonsretten innskrenkes, mennesker på flukt behandles som en kollektiv gruppe, og de kommende generasjoners mulighet til frihet innskrenkes gjennom en politikk som er negativ for livsmiljøet. At Pleym Christensen ønsker å støtte oss i denne kampen, opplever vi som prisverdig. Unge Venstres sentralstyre har til tross for dette behandlet denne konkrete situasjonen spesielt. Pleym Christensen har akseptert en avtale som sikrer at det i valgkampen ikke skal oppstå noen uklarheter. Unge Venstre skal arbeide for et størst mulig Venstre.»
Dobbelt nederlag
FRIdemokratene kom ikke inn i fylkestinget i Akershus, og Venstre kom ikke tilbake i kommunestyret i Eidsvoll. Kanskje skadet medieoppslagene om dobbeltmedlemskapet oppslutningen begge steder? Det er umulig å si. Venstre i Eidsvoll hadde ikke markert seg som spesielt liberalt i årene før Ole-Jörgen Persson meldte overgang fra Ap. På Stortinget hadde Lars Sponheim begynte å vise en bredere politikk enn kun miljøsaken. Men det skulle ta tid før det sank inn. FRIdemokratene bestod ikke velgertesten, hverken i Akershus eller i Oslo.
Jeg hadde ikke overskudd til å jobbe videre med organisasjonsarbeid i FRIdemokratene. Jeg ble fritatt for fylkesledervervet i Akershus på et styremøte rett etter valget. Medlem i Unge Venstre kunne jeg være uten å påta meg så mange oppgaver. Dessuten nærmet jeg meg 30 år.
FRIdemokratene bestod som en politisk organisasjon i 10 år til, men uten å stille til valg. Jeg var møteleder på Unge Venstres landsmøte i oktober, og fikk se landsmøtet vedta veldig mange av forslagene til velferdsstatsutvalget jeg hadde vært medlem av.
1995 var et svært vanskelig år. Både politisk og personlig. Det politiske influerte på det personlige – og omvendt. Det ble for vanskelig å håndtere, på et helt annet plan en å være listekandidat på to valglister – og dobbeltmedlem.
Jeg hadde gått inn i året sliten, men optimistisk og med pågangsmot. Jeg hadde ikke forestilt meg at dobbeltmedlemskapet skulle bli så krevende å håndtere. Med valgnederlagene var det satt et punktum.
Dagboksnotater fra 1995, om FRI, Eidsvoll Venstre, Unge Venstre og NLSF/OLSF:
Personer som er omtalt:
- Helge Solum Larsen, leder i Unge Venstre
- Åshild Kjøk, nestleder i Unge Venstre
- Sara Sægrov Ruud, sentralstyremedlem i Unge Venstre, leder velferdsstatsutvalget
- Sverre Molandsveen, sentralstyremedlem i Unge Venstre
- Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, sentralstyremedlem i Unge Venstre
- Ole-Jörgen Persson, generalsekretær Unge Venstre, 1.kandidat Eidsvoll Venstre
- Pia Kristin Marken, organisasjonssekretær Unge Venstre
- Morten A. Hagen, president Norges Liberale Student Forbund
- Erik Lund, styremedlem Oslo Liberale Student Forbund
- Odd Einar Dørum, partileder i Venstre
- Lars Sponheim, stortingsrepresentant Venstre
- Hulda Tronstad, journalist Liberalt Forum (Venstres medlemsavis)
- Ellen Christine Christiansen, leder FRIdemokratene
- Heidi Nordby Lunde, 1.kandidat FRIdemokratene i Oslo
- Jon Henrik Gilhuus, 1.kandidat Buskerud Frie fylkesliste
- Stephen Bråthen, uavhengig stortingsrepresentant, tidligere FrP
- Helge Vaagan, nestleder FRIdemokratene Akershus
- Stein Kristiansen, styremeldem FRIdemokratene Akershus
- Jan Arild Snoen, aktiv i FRIdemokratene, tidligere leder FrPs utredningsinstitutt
- Jarle Ødegaard, 2. kandidat FRIdemokratenes fylkestingsliste i Akershus
- Bent Johan Mosfjell, fylkessekretær FRIdemokratene i Oslo
Onsdag 22. mars:
De kunne fortelle at Sentralstyret i UV med 4 mot 3 stemmer hadde innstilt Erik Lund foran meg til plassen i Velferdsstatsutvalget. Nå går innstillingen videre til UVs landsstyre.
Torsdag 23. mars, Haugesund:
1830 begynte Uvs landsstyremøte. Jeg deltok som observatør for NLSF. Rett før kl 2200 kom saken om supplering av Velferdsstatsutvalget opp. Sara begrunnet forslaget på meg. Helge (leder UV) sa at det ikke lå noen politisk uenighet bak den delte innstillingen, noe som fikk Åshild til å be Helge redegjøre for hvorfor innstillingen var delt. Han sa at mitt medlemskap i FRI var et potensielt problem. Sverre fortalte at også Erik Lund ønsket meg inn i utvalget. Til slutt fikk jeg ordet, og redegjorde kort for min politiske bakgrunn og situasjon. I voteringen ble jeg valgt med solid flertall (2/3).
Søndag 26. mars, Haugesund:
Jeg ble intervjuet i NRK radio sammen med Sponheim.
Torsdag 30. mars:
Om kvelden deltok jeg på «Lønning direkte», sammen med Ole-Jørgen. Temaet var Aps maktarroganse og partiutnevnelser. Jeg spurte Dørum om han hadde mistet nattesøvnen av artikkelen om meg i Aftenposten. Han syntes at artikkelen var helt grei.
Torsdag 4. mai:
Var innom Venstres hus, før jeg gikk til Europabevegelsen. Gjorde forberedelser til nominasjonsmøtet. I 1800-tiden gikk jeg til Stortinget, og kopierte opp listeforslaget, som manglet 12 kandidater. Møtet ble satt kl 1900, og var ferdig på 45 minutter. Var hjemme ved midnatt. Da hadde jeg sendt ut pressemelding.
Fredag 5. mai:
Pressemeldingen lest opp i Østlandssendingen. Jeg ble vekket av Radio Nero, som ville ha bakgrunnsstoff om listen. Journalisten ville ha tilsendt underskriftsliste! Spiste lunch på Justisen. Mens vi satt der, ble jeg ringt opp (igjen) av Radio Nero, som ville at jeg skulle delta i intervju i studio. Jarle ringte i 2230-tiden og fortalte at pressemeldingen var tatt inn i Østlandets blad. 1821: Napoleon døde på St. Helena.
Lørdag 6. mai:
Jeg snakket en del med UV-leder Helge. Han ville (senere) ha en seriøs samtale om forholdet til UV i valgkampen.
Lørdag 13. mai:
Eidsvoll blad hadde oppslag om FRI-nominasjonen, med navnet mitt i store bokstaver. Fredag kom innkallelsen til nominasjonsmøte i Eidsvoll Venstre, med et listeforslag hvor mitt navn sto nest sist. Lurer på hvordan Venstre-medlemmene reagerte hvis de leste dagens EB?
Tirsdag 16. mai:
Skrev et notat om mitt dobbeltmedlemskap i FRI og UV, på forespørsel fra UVs leder. Saken om hvordan UV skal forholde seg til denne problemstillingen skal behandles på neste sentralstyremøte i UV – 24. mai.
Torsdag 1. juni
Gikk tilbake på Huset, og ventet på Jarle. Han kom 1245. Vi gikk til Galleriet, og Jarle så igjennom underskriftene. Litt over 1300 gikk vi opp til Tove Larsen, og leverte listen med 625 underskrifter. Etterpå gikk jeg til FRI-lokalet. Tok div. tlf., bl.a til Nero, AR og NRK-Ø. I 1700-tiden tok jeg bussen hjem. Lå og sov/slappet av frem til Dagsrevyen.
I 2100-tiden gikk jeg ned til Venstres hus. Snakket med Morten Hagen om UV-sentralstyrets behandling av mitt dobbeltmedlemskap. De hadde valgt å ikke foreta seg noe aktivt, men la Oslo og Akershus UV-lag avgjøre min adgang til Huset. (Det fremgår av dagboksnotatet at jeg ble beskyldt for å bruke Venstres hus til FRI-arbeid).
Fredag 2. juni:
Avtalte med Pia å spise lunch på Pancake House. Vi møttes litt etter 1500. Jeg fikk brevet med UV-sentralstyrets vedtak. Litt over 1600 brøt vi opp.
Mandag 5. juni:
Vel tilbake på Huset skrev jeg et svar til brevet som er kommet, med NUVs offisielle syn på mitt dobbeltmedlemskap.
Torsdag 15. juni:
Fylkestinget var ferdig 1500. Jeg gikk opp på Venstres hus, der jeg traff Marte. Hun viste meg intervjuet i Apropos-spalten i EB/UB. Journalisten som intervjuet meg onsdag om hvorfor jeg står på Venstre-listen i Eidsvoll, hadde feilsitert meg. Jeg sa noe om behovet for et liberalt alternativ, mens han hadde skrevet «liberalistisk». O. J var i harnisk, så jeg ringte redaktøren for å få inn en korreksjon.
Jeg gikk ned i Dronningensgt og skrev 2 pressemeldinger. Gikk på Stortinget og forsøkte å faxe dem ut. Var oppom Huset, og sa til lederen i Akershus UV at jeg kan komme på deres styremøte mandag og redegjøre for FRIs valgkamp i sammenheng med mitt dobbeltmedlemskap.
Tirsdag 20. juni:
Jeg fikk et bev av Pia, med vedtaket til Akershus UV.
Onsdag 28.juni, Kristiansand:
Han ble med opp på rommet, mens jeg ringte valgstyret. Kun en har søkt fritak fra listen.
Mandag 17. juli, Kristiansand:
Jeg hadde skrudd av personsøkeren da vi la oss, og det var to oppringninger. En viste seg å være fra Bård Idås. Jeg tror han er journalist i Aftenposten. Han ville intervjue meg om dobbeltmedlemskapet.
Tirsdag 18. juli, Kristiansand:
Bent Johan ringte meg på søkeren, og sa at Heidi hadde sett et intervju med meg i Aftenposten. Jeg ringte Heidi, og hun leste det opp for meg.
Onsdag 19. juli, Kristiansand:
Helge Solum Larsen ringte og beklaget Aftenposten-artikkelen om mitt dobbelt-medlemskap. Han ville bidra til å rette opp inntrykket av at jeg ikke er velkommen i NUV.
Torsdag 20. juli, Kristiansand:
Mens vi spiste, ringte Helge. Han hadde skrevet et utkast til kommentar til Aftenpostens artikkel forleden.
Onsdag 2. august:
I EB var innlegget mitt om Venstre kommet inn på «leder-siden». Knut ringte. Han syntes det var et ryddig innlegg.
Mandag 14. august:
I 1200-tiden ble jeg oppringt av en Aftenposten-journalist som ville skrive om mitt dobbelte liste-kandidatur. Ved å sjekke arkivet sitt mente han at saken likevel var utførlig omtalt.
Jeg gikk opp på Stortinget, og leverte utsendelser til listekandidatene. Ellen er lite glad for dobbeltkandidaturet. Jeg spiste lunch med henne og Gilhuus. Vel nede igjen møtte jeg Hulda Tronstad (Venstre og Liberalt Forum). Hulda kunne være interessert i å skrive om at jeg står på 2 lister.
Søndag 20. august:
Jeg ble intervjuet på tlf. av en AR-journalist om «Rettferdighet for Akershus».
Torsdag 31. august:
1630 var jeg oppe på Stortinget hos Stephen, og venter på Jan Arild. Da han kom 1700, kjørte vi til Radio Nero på Strømmen. Direktesendingen om FRI begynte 1815, og den ble OK.
Mandag 11. september:
Venstre kom ikke inn i Eidsvoll, og Fri ikke i fylkestinget.
Tirsdag 12. september:
Jeg snakket med div. personer i tlf. Knut og jeg var enige om å blåse liv i Eidsvoll Venstre.
Mandag 19. september:
Jarle ringte 1715. Styremøtet var 1700 og ikke 1800. Jarle, Helge og Stein var der. De ville fortsette FRI som nå, og ville ikke ha årsmøte før etter et evt. landsmøte. Jeg fikk lov til å bli løst fra ledervervet i FRI Akershus.
