Jeg kjenner igjen både styrkene som trekkes fram ved Venstre, og frustrasjonen over at vi noen ganger kan oppleves som å favne bredt, i innlegget Er det sceneskrekk eller politisk feighet? Men jeg vil gjerne rydde litt i hva Guri faktisk sa, og hvorfor bredden vår henger mer sammen enn det kanskje virker som.
Jeg er selv oppvokst i en arbeiderklassefamilie. Far var maler og jobbet i mange år på oljeplattform, mor jobbet i hjemmehjelpen. Det var nok få kommunalt ansatte ingeniører eller akademikere som tjente mer enn ham. Norge har alltid hatt små forskjeller, og ikke først og fremst mellom «arbeiderklasse» og «akademikerklasse». Det er en styrke, og det er verdt å bevare.
Når Guri snakker om at «pengene må nå frem til de som trenger det mest», handler det ikke om å svekke middelklassen. Det handler om de som står helt utenfor: uføre, syke, ufaglærte som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet, lavinntektsfamilier, og folk som plutselig mister inntekten sin – slik vi så på Romerike da flyplassen stengte under pandemien. En elektriker, rørlegger eller snekker tjener som regel godt. En skiftarbeidende renholder har ofte ikke de samme mulighetene. «Arbeiderklassen» er ikke én homogen gruppe, og derfor kan heller ikke politikken være det.
Når du beskriver Venstre som en «blekksprut» med bein i grønn omstilling, markedsøkonomi, sosialpolitikk, ny teknologi, valgfrihet og symbolpolitikk, så vil jeg si: For oss henger dette faktisk sammen. Vi tror grunnleggende på valgfrihet og at markedsøkonomi er et gode – og vi mener det er helt avgjørende for å få til den grønne omstillingen. I dag drives mye av den grønne omstillingen av markedet, helt uten at politikere står bak hvert tiltak. Men for å få det til i stor nok skala, må vi ha nyskaping, gründervirksomhet og ny teknologi – og der må staten legge til rette. Samtidig prioriterer vi et godt sosialt sikkerhetsnett for de som trenger det, fordi et samfunn med store forskjeller fungerer dårligere – også for de mest ressurssterke.
Jeg mener at Venstres prosjekt er egentlig ganske enkelt: Mindre stat, mer frihet til folk – men alltid et sikkerhetsnett for de som faller utenfor. Frihet og ansvar henger sammen. Vi ønsker at mennesker skal ha mulighet til å lykkes uansett bakgrunn, og samtidig at fellesskapet stiller opp når livet butter.
Jeg har selv gått veien fra fagbrev til ingeniørutdanning, og vet hvor mye det koster å ta tre år uten inntekt for å bygge kompetanse. Men jeg har aldri angret. Det er nettopp denne kombinasjonen av frihet og trygghet som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i – og som Venstre ønsker å ta vare på.
