Det er litt pinlig å se forsidene på Dagbladet og VG dagen etter valget når jeg går innom en butikk etter jobb. De har ikke engang forsøkt å late som de har oppdatert informasjon om mandagens valg.
Det viser noe tydelig. Disse papiravisene er ikke nyhetsaviser. De er ikke oppdaterte på hva som skjer. Nå skjer nyhetsformidlingen på nett. Papiravisene eksisterer for å presentere ikke-nyheter. Ting som har skjedd for en god stund siden. Informasjon som allerede er kjent hos mennesker som følger.
Noen betaler nesten 50 kr for å lese en av disse. Unnskyld, for å kjøpe en av disse, jeg tviler på om de blir lest særlig nøye. Det koster altså, for dem som kjøper dem la oss si 5 dager i uken, godt over 10 tusen kr i året. La oss slå fast at folk som gjør dette ikke har veldig dårlig råd.
Hva med de andre avisene? Deres viktigste jobb er å fungere som subsidierte propagandaapparater for meninger eller å holde liv i lokalsamfunn. Kanskje på tide å innse at det ikke er skattebetalernes jobb å subsidiere papiraviser, og deres lukkede digitale utgaver. For de fleste av dem produserer mesteparten av innholdet bak en betalingsvegg. Jeg betaler gjennom skatteseddelen, men kan ikke lese meningsaviser eller lokalaviser fordi de krever mer penger. Helt greit det siste, men da bør man også ta hele regningen selv, og ikke la andre betale gjennom skatt.
