Charlie Kirk (1993–2025) etterlater seg sin kone Erica, en datter og en sønn.
Han var en verdikonservativ aktivist, særlig kjent gjennom debattklipp på nettet hvor han ofte utfordret venstresiden. Det var under en slik debatt han ble skutt i halsen, i går kveld norsk tid.
Jeg var ofte uenig med hans utsagn, og jeg misliker sterkt polariserende retorikk. Hans innhold på YouTube og andre plattformer var ikke min type underholdning. Likevel deltok motstanderne hans frivillig, vel vitende om premissene.
Reaksjonene på drapet har vært nedslående. Rød Ungdoms leder publiserte en video hvor hun lo av dødsfallet. Flere på venstresiden har hentet frem de mest kontroversielle sitatene Kirk kom med, nærmest i konkurranse om å more seg. Jeg er ikke sikker på om høyresiden hadde opptrådt bedre dersom en polariserende stemme som Alexandria Ocasio-Cortez hadde møtt samme skjebne.
Å finne glede i andres død vitner om et moralsk kompass på avveie. Hvis du klarer å le av et politisk drap, bør du logge av internett og reflektere over hvilken medmenneskelighet du selv står for.
Drapet på Kirk var politisk motivert. Politisk motivert vold har et navn: terrorisme. For mer enn fem år siden skrev jeg i Liberaleren om min frykt for økende polarisering. Dessverre har utviklingen gått i feil retning. Også Norge har opplevd dette på nært hold, og vi ser hvordan vi importerer ikke bare det beste av amerikansk kultur, men også det verste.
Terror, politisk vold og drap skal vekke medfølelse uansett om man deler den drepte sine meninger eller ikke. Polariseringen i samfunnet er blitt sterkere, og det er vår felles oppgave å stå imot denne utviklingen.
Hvil i fred, Charlie Kirk. Mine tanker går til familien og de som sto ham nær.
