I en tid med tilgang på mye informasjon, datasimuleringer og algoritmer, er fristelsen stor til å mekanisere alt.
Karl Popper kritiserer imidlertid tilbøyeligheten vi har til å forstå alle komplekse systemer som om de var en naturlovbestemt modell. Alle komplekse systemer er ikke et ingeniørproblem. I boken «Of Clouds and Clocks: An approach to the problem of rationality and the freedom of man» foreslår han en enkel, men kraftfull metafor for å forstå hvordan to ulike komplekse systemer er skrudd sammen.
De deterministiske klokkene
Noen komplekse systemer ligner klokker. Klokker er ryddige, mekanistiske og deterministiske med et klart formål eller en funksjon (å vise tiden). Et elegant maskineri der du justerer én skrue og får en helt forutsigbar effekt.
A fører alltid til B som alltid fører til C, derfor fører alltid A til C. Ingen tilfeldighet (randomness) spiller inn i slike systemer som dette, og fasiten er gitt på forhånd. For klokkeaktige systemer kan vi derfor stille skarpe, prediktive påstander og forsøke å falsifisere dem presist.
Eksempler er maskiner, fysiske systemer (f.eks. planetbaner), klassisk mekanikk og veldefinerte matematiske ligninger.
De stokastiske skyene
Andre komplekse systemer ligner skyer. Skyer er derimot irregulære, kaotiske og uforutsigbare fenomener som endrer form mens vi observerer dem. De er rekursive, følsomme for små endringer, fulle av lokale mikroforhold, vilkårlige sammenkoblinger, synergier, kompensatoriske effekter og diverse andre ringvirkninger.
A fører noen ganger til B, men av og til fører A til F, som fører til B og tilbake til A igjen. For skyaktige systemer må påstandene derfor være statistiske. Her har intervensjoner nesten alltid utilsiktede ringvirkninger. Vi kan kun si noe om sannsynligheten for at noe kan eller ikke kan skje, vi kan ikke si at det med nødvendighet må skje eller ikke kan skje.
Eksempler er klimaet, økosystemer, evolusjon, biologiske systemer, markeder og samfunnsinstitusjoner.
«Jeg foretrekker sann, men ufullkommen kunnskap, selv om den etterlater mye ubestemt og uforutsigbart, fremfor en påstand om eksakt kunnskap som sannsynligvis er feil.»
Friedrich Hayek, «The Pretence of Knowledge»
Videre kaller Popper det for reduksjonisme når vi behandler skyene som om de var klokker. Skyer er et virkelig interaktivt nettverk av kompleksitet. De er ikke klokker, og kan og bør ikke forstås som klokker. En sentralplanlegger kan i hvert fall ikke kontrollere dem som klokker.
«Den merkelige oppgaven økonomifaget har, er å vise mennesker hvor lite de egentlig vet om det de tror de kan designe. For det naive sinn, som bare kan se for seg orden som et produkt av bevisst planlegging, kan det virke absurd at man i komplekse systemer kan oppnå orden – og tilpasning til det ukjente – mer effektivt ved å desentralisere beslutningene, og at en deling av beslutningsansvaret faktisk muliggjør en helhetlig orden. Likevel fører nettopp denne desentraliseringen til at mer informasjon blir tatt i betraktning.»
Friedrich Hayek, «The Fatal Conceit: The Errors of Socialism»
Dette er ikke svart-hvitt
Poenget er ikke at alle komplekse systemer er rene klokker eller rene skyer. I virkelighet er dette et kontinuum. Mange systemer er nærmere klokker på skalaen, mens andre er nærmere skyer. Et hjul i en maskin er klokkeaktig. Men en hel bedrift i samspill med fabrikker, levrandører, arbeidere og kunder er skyaktig.
