Japan har verdens eldste befolkning. Ifølge Japans innenriksdepartement var 29,3 prosent av innbyggerne over 65 år i 2024. Dette forventes å stige til 36 prosent i 2045. Japanske myndigheter har derfor nylig bevilget store pengesummer for å få fart på utviklingen av moderne robotteknologi. Innen utgangen av 2050 vil mange av oss ha stiftet bekjentskap med en robot. Er du klar?
En forsmak på den nye robotøkonomien
På Expo 2025 Osaka ble humanoiden AIREC (utviklet av Waseda University m.fl.) vist frem. Denne «blikkboksen» kan ikke bare gjøre repetive fabrikkoppgaver. AIREC er utstyrt med en KI-modell og kan autonomt bevege seg i uforutsigbare miljøer. Dette gjør den i stand til å hjelpe til med praktiske oppgaver, som påkledning av sokker, påminne eldre om medisiner eller annet «småkaotisk» husarbeid.
Planen til myndighetene er meget ambesiøs. De vil ha kommersielle husholdsroboter og såkalt «lavrisiko-pleieroboter» innen 2030. Etter hvert vil de utvide til sykepleie, generell pleie og enkelte medisinske prosedyrer rundt 2040. Innen 2050 sikter de mot roboter som fungerer som «følgesvenner» for eldre, i stand til å kommunisere både med språk og berøring.
Flere andre utviklingstrekk peker samme vei. Investorpengene flommer til humanoide roboter. Robututvikleren «Figure AI» ble denne uken verdsatt til nær 40 milliarder dollar for å skalere produksjon og utrulling. I sommer testet Amazon humanoide roboter som kan levere varer. Samtidig rigger Agility Robotics og Apptronik opp en fabrikk i Oregon som vil ha kapasiten til å produse 10 000 humanoide roboter i året.
Det er bare å ønske tilegnelsen av robotene velkommen først som sist. Så får vi håpe på at fremtidens humanoider ter seg mer som Bicentennial Man enn The Terminator.
For å parafrasere en velkjent britisk offiser: Dette er ikke slutten. Dette er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen.
Teknologisk fremskritt følger ofte en S-kurve
Begrepet «robotøkonomi» kan løst defineres som der en stor del av verdiskapingen utføres av autonome eller halvautonome roboter. Japan viser at dette ikke lengre er et fjernt sci-fi-scenario disket opp av en overentusiastisk transhumanist. Billigere og bedre maskinvare i kombinasjon med KI-modeller gjør at vi er nærmere enn noen gang.
Ofte følger denne typen teknologisk fremgang en S-kurve. Lenge skjer lite synlig, før man kommer til et knekkpunkt når verktøyene blir gode nok og folk har tillit til produktet. Man får en ketchupeffekt som akselerer produksjonen og tilegnelsen av teknologien.
Robotene blir snart allemannseie
Allerede mot slutten av 2030-årene kan man forvente at titusenvis eller kanskje hundretusenvis av roboter årlig ruller av samlebåndene, og volumet vil øke årlig. I starten forblir kjøpene sannsynligvis konsentrert hos de store aktørene. Prisene er fortsatt høye og gevinstene er marginale.
«Knekkpunkter» kommer når prisen faller til et nivå også små og mellomstore bedrifter tåler. Det er vanskelig å si når dette skjer, men det er snakk om når, ikke hvis. For flere av leserne av denne artikkelen, vil dette skje i deres levetid.
Og når dette skjer, vil produksjonen skalere og roboten blir en hyllevare på linje med det datamaskiner var i sin tid. Hvis det dyreste man betaler for er oljeskift, vil trolig robotene også ha en drift- og vedlikeholdskostnader langt lavere enn minstelønn.
Da blir robotarbeid dessuten en produksjonsfaktor på linje med strøm, kontorlokale og skytjenester. Bruken sprer seg fra bedrifter og industri til service, jordbruk, bygg, helse og hjem. Robotene vil etter hvert luke, høste, bygge, montere og gjøre omtrent alt fysisk som i dag gir en arbeider vond rygg.
Bedriftene som ikke omstiller seg vil forsvinne. Man går bankerott av å ikke ansette arbeidere som aldri har behov for søvn, lunsj eller toalettpauser. Dette gjør produksjonen enormt mye mer effektiv. Kundene velger naturligvis de konkurrentene som er billigere, bedre, raskere og sterkere.
Work it, make it better
Do it faster makes us stronger
More than ever, hour after hour
Work is never overRefrenget i Daft Punk, «Harder, Better, Faster, Stronger»
Til slutt står man igjen med den nye robotøkonomien. En hard og kald dystopi av metall eller en lukrativ utopi uten knapphet på nødvendige goder? Kanskje noe midt i mellom, men jeg tror og håper vi lener mer mot det siste enn det første.
For mennesker av kjøtt og blod forsvinner ikke. Men arbeidsoppgavene våre endres. Tunge, monotone og risikofylte deler av arbeidslinja flyttes til robotene, mens mennesker tar seg av det mer kreative og «menneskelige» aspektet ved økonomien. (Småprat ved kaffemaskinen vil imidlertid fortsatt være vanskelig å overlate til robotene.)
Historisk sett er for så vidt ikke dette et nytt fenomen. Noe lignende har skjedd et flust av ganger før. Erfaring tilsier at mange ikke er forberedt på den nye robotøkonomien. De samme folka som ikke er klare nå, er de samme folka som ikke var klare i forrige runde – den gang datamaskinen og internett kom.
Men teknologien spør ikke om lov, bare om du henger med. Datamaskinen og internett kom uansett om de var klare eller ikke. Robotøkonomien vil også komme uansett om de er klare eller ikke.
