For en nærmest fullsatt Hamsun-sal lanserte Gyldendal forlag 15. oktober en ny biografi om Gunnar Knudsen – den første landsfaderen blant norske statsministre.
Forfatter Per E. Hem gav med dette ut sin tredje biografi om ruvende Venstrepolitikere i norsk historie. I anledning hundreårsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige kom biografien om Norges første utenriksminister, Jørgen Løvland. I 2013 kom den ruvende biografien om Paal Berg, for senere generasjoner mest kjent som Hjemmefrontens sivile leder under 2.verdenskrig. Og nå kom altså den tredje biografien; om Gunnar Knudsen. Den heter rett og slett Statsmannen Gunnar Knudsen. Undertittelen er et kjent sitat som viser Knudsens vilje til å bruke makten: «Nu har vi magten, og den skal bli brukt!»
Tilstede blant publikum var to tidligere Venstre-ledere, en tidligere og den nåværende generalsekretæren, og flere andre med bakgrunn fra Venstre. Men også folk som SPs Per Olaf Lundteigen, og Bernt Hagtvet.
Forlaget uttalte innledningsvis at de anså det som et samfunnsoppdrag å utgi slike bøker. Både familien, Skagerak Energi og andre som har bidratt med kildemateriale ble nevnt og takket. Kristian Norheim, konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi måtte reise seg og vise frem t-skjorten han var iført; med tegning av Gunnar Knudsen foran, og hans karriere oppsummert på ryggen, som en turnéliste.
Programmet for lanseringen var tredelt; først en innledning ved Odd Einar Dørum, som har ledet arbeidet med å finansiere biografien, så et bokbad med forfatteren og Guri Hjeltnes, og tilslutt en runde med spørsmål fra publikum.
Dørum holdt en morsom og poengtert innledning om finansieringsarbeidet, med en rekke spissformulerte poenger. De finansielle bidragsyterne ble behørig takket.
Bokbadet
Bokbadet med Hem og Hjeltnes ble en lavmælt samtale om Knudsens mangesidige virke, hans litt uvørne formuleringer i ulike sammenhenger, og hans nærmest uoppslitelige virketrang. Hem fortalte at Knudsen uttalte i stortinget han han var unionshater, og sterkt kritisk til kongemakten. Han ble statsråd i Stockholm i 1900, men ved sosiale anledninger på Slottet gjemte han seg for kongen. Han var da også republikaner (som Hem også er), og gikk ut av Christian Michelsens regjering i 1905, i protest mot strategien om at det selvstendige Norge skulle fortsette som monarki.
Hem gikk litt i rette med kong Haakons biograf Tor Bomann-Larsen, som i bindet Vintertronen (Cappelen, 2006) har fremstilt forholdet mellom den ferske kongen og hans statsminister Gunnar Knudsen, uttalt republikaner. Kong Haakon var oppdratt med oppfatningen om at konger faktisk hadde makt, mens Knudsen måtte drive voksenopplæring av den unge monarken, om at hans rolle var symbolsk og bare symbolsk. Regjeringen ville avskaffe ordensvesenet, noe kongen var så sterkt imot at han ville abdisere. Knudsen talte for forslaget i Stortinget (noe kongen var sterkt kritisk til), men det oppnådde ikke stort nok flertall til å endre grunnloven. Hem mener at Bomann-Larsen åpenbart stilte seg på kongens side, mens Hem var mer sympatisk innstilt til Gunnar Knudsens syn.
Spørsmålsrunden
Bernt Hagtvet var først ute, og spurte hva dagens Venstre-ledelse kan ha å lære av Gunnar Knudsen. Hem svarte at man kan lære å bli inspirert, og sa at Skagerak Energi har skjønt nettopp dette. Hem nevnte at Knudsen kom sent inn i politikken, han var utdannet og etablert før han startet sitt politiske virke, og ble ikke statsminister og partileder før han var rundt 60 år. Gunnar Knudsen er for øvrig den eneste norske statsminister med utdannelse som ingeniør. Hem pekte også på at Knudsen tenkte langsiktig, var tålmodig, samtidig som han ikke ville vente til alle forhold lå til rette før han startet sitt reformarbeid. Et sted må man begynne, og så bygge sten på sten.
Tidligere stortingsrepresentant for SP, Per Olaf Lundteigen spurte om problemene med matimport og dermed rasjoneringen av mat under 1.verdenskrig, og Knudsens forhold til Fridtjof Nansen. Hem svarte at Nansen var skeptisk til Knudsen som statsminister, og heller ønsket seg Christian Michelsen i den rollen under 1. verdenskrig. Nansen og Michelsen konspirerte – med kong Haakon – for å bytte ut Gunnar Knudsen. Likevel ble Nansen sendt til USA av Knudsen, for å få i stand avtale om forsyninger til Norge. Det resulterte i at Knudsen allerede i 1917 ble eier av en av Norges første traktorer. Hem takket Lundteigen for den informasjonen.
Odd Einar Dørum sa at både det norske Venstre og det Liberale partiet i Storbritannia hadde sin storhetstid omtrent samtidig. Det Liberale partiet i Storbritannia ble splittet, men ikke det norske Venstre. Hem kunne ikke si noe spesielt om årsakene, men sa at det var litt avskalling fra Venstre, men kun av enkeltpersoner. Imidlertid førte 1. verdenskrig til at mye politisk reformarbeid ble utsatt, og det var ikke lett for Knudsen å styre.
Lars Thue stilte spørsmål om konsesjonslovene kunne være inspirert av tankene til Henry George om at verdistigning på eiendom burde tilfalle samfunnet. Han pekte på at blant annet Johan Castberg og andre var tilhengere av en slik linje. Men Hem mente at dette ikke var tilfellet for Gunnar Knudsen.
En etterkommer av Gunnar Knudsens bror Jørgen pekte på at de to brødrene valgte hvert sitt parti; Venstre og Høyre, og lurte på hva det hadde å si for forholdet mellom dem. Hem sa at faren ville at de to brødrene skulle drive familievirksomheten videre, og det var en stor splittelse på 1880-tallet å velge to motpoler som Høyre og Venstre. De to brødrene var innvalgt på Stortinget samtidig, og Jørgen ble odelstingspresident. Men de var i hver sine politiske miljøer, og hadde lite kontakt. Hem sa at de blant annet hadde ulikt syn på næringslivet.
Arven etter Knudsen
Som en oppsummering av lanseringen spurte Guri Hjeltnes hvorfor folk i 2025 bør lese en biografi om en statsminister som gikk av for over 100 år siden. Forfatteren kontret med motspørsmålet «hvorfor ikke?», men poengterte at historikere nærmest har vegret seg for å gå inn i norsk historie mellom 1905 og 1945, og det er skapt et inntrykk av at historien om den norske velferdsstaten nærmest begynner med Einar Gerhardsen og Aps 20-årige hegemoni fra 1945 og fremover. 2. verdenskrig har nærmest vært et mentalt skille, skriver Hem i bokens forord.
Det er utgitt bøker om Gunnar Knudsen tidligere, blant annet biografien Gunnar Knudsen i 1957 (Bernt A. Nissen, Aschehoug), og en bok i 1989 av Per Fuglum, med vekt på Knudsens rolle som statsminister (En skute – en skipper, Tapir forlag).
Hem mente at Gunnar Knudsen hadde vært glemt i vår tid, og hver generasjon må se på Gunnar Knudsen med sine øyne og nye innfallsvinkler til hans liv og virke. Hem fortalte at med sine biografier ønsker han å løfte frem personer og hendelser fra historien som vi bør kjenne til og kan lære av. Gunnar Knudsen ledet Norge med stødig hånd gjennom første verdenskrig, gjennomført et storstilet reformprogram, og var den første politikere nordmenn ble på fornavn med. Han ble Norges første landsfader.
Hem fremholdt at arven etter Gunnar Knudsen kan deles i tre: Konsesjonslovgivningen, der norske naturressurser (vannkraften) fikk en forvaltningsramme som står seg helt til i dag, dernest sosiallovgivningen, som sten for sten ble til grunnlaget for dagens velferdsstat, og for det tredje reguleringen av forholdene i arbeidslivet. Et arbeid som startet allerede med Johan Sverdrups kommisjon i 1885 (som Knudsen var medlem av), som Knudsen i sin regjeringstid videreførte arbeidet med, og som ledet frem til Hovedavtalen i 1935, trepartssamarbeidet – og det som kalles den norske modellen.
Hem poengterte i bokbadet at selv om det ikke var sosiallovgivningsarbeidet som førte Knudsen inn i politikken, så var Hem overrasket over hvor tidlig i Knudsen politiske virke nettopp tanken om generelle velferdsordninger kom. Hem poengterte også at både konsesjonslovgivningen og sosiallovgivningen (De Castbergske barnelover) var nybrottsarbeid. Det fantes ikke paralleller andre steder som kunne brukes.
Hem påpekte at i Gunnar Knudsens levetid (1848 – 1928) tok Norge steget fra et gammeldags bondesamfunn til et moderne industrisamfunn. Biler, tog, fly og radio var blant de oppfinnelser som endret hverdagen for folk flest. Hem skulle gjerne opplevet endringene selv, mens Guri Hjeltnes mente gjennom arbeidet med biografien hadde han fått oppleve dem likevel.
I Klassekampen 19. september ble forfatteren intervjuet av Bjørgulv Braanen, som innledningsvis skriver: «La oss glemme Johan Castberg, Tranmæl og Gerhardsen for et øyeblikk og heller spørre oss hva vi kan lære av Gunnar Knudsen.» Les intervjuet her.
Neste biografi
Hjeltnes spurte Hem om han som «Venstre-biograf» kunne antyde hvem som er den neste han skal skrive bok om. Hem sa at selv om Johan Castberg nylig fikk en biografi var det fristende å skrive en ny, samtidig som det også kunne være aktuelt med nålevende Venstre-politikere. Da var det naturligvis helt uaktuelt å røpe aktuelle navn.
Statsmannen. Nu har vi magten, og den skal bli brukt!
Per E. Hem
Gyldendal, 2025
496 sider
