Da jeg først hørte om det, trodde jeg det var en spøk. Et ungdomsvennlig PR-stunt for å vise at Arbeiderpartiet “tenker nytt”. Men nei – dette var alvor: Norge skal faktisk få sitt eget skattelotteri.
Tanken er at 100 000 unge mellom 25 og 35 år skal få skattelette – trukket ut helt tilfeldig. Ikke på grunn av innsats, inntekt eller behov. Bare flaks.
Dette kalles politikk. Jeg kaller det skattebingo.
For hva er rettferdig med å la tilfeldighet avgjøre hvem som får økonomiske fordeler i et land som påstår å bygge på likhet og solidaritet? Arbeiderpartiet, som i generasjoner har snakket om rettferdig fordeling, innfører nå økonomisk lotteri som løsning på arbeidslinjen.
Man kan nesten se det for seg:
– “Beklager, du ble ikke trukket ut denne gangen, men prøv igjen neste år! Kanskje staten synes du fortjener litt pusterom da.”
Hvorfor stoppe der?
Kanskje vi også skal ha sykehuslotteri – vinn en kneoperasjon!
Eller NAV-bingo – tre like symboler gir deg sosialstøtte!
Kanskje staten til slutt lanserer “Norsk Velferd Tipping” – der hele budsjettet fordeles med lykkehjul og konfetti.
Dette er ikke politikk. Dette er symbolpolitikk uten substans – et forsøk på å se moderne ut, mens man egentlig gambler med rettferdigheten.
Jeg har et bedre forslag:
Gi heller lik skattelette til alle – eller i det minste til dem som faktisk regnes som fattige i Norge.
For det er bedre å gi litt til alle enn å gi alt til noen få.
Rettferdighet handler ikke om å vinne i et lotteri.
Det handler om å vite at alle spiller etter de samme reglene.
Arbeiderpartiet burde være et styringsparti, ikke en bingoklubb.
Slutt å trekke lodd – og begynn å styre landet.
