Jon Michelet var kjent i Norge. Å vokse opp med en så kjent far vaksinerte datteren Marte mot selv å ønske seg berømmelse. Likevel har hun skrevet bok om sin berømte far.
Boken «Det har skjedd verre ting i utlandet» ble lansert på Tronsmo bokhandel i Oslo 22. oktober, med en samtale der Marte Michelet fortalte om forholdet til faren Jon Michelet og arbeidet med boken. Hun var ikke overbevist om at det var behov for nok en bok om fedre. Men hun skulle endre mening.
Forfatterkollega Dag Solstad mente datteren Marte ikke forstod hvor kjent faren hennes var i Norge, og fortalte henne om det i arbeidet med boken. Som om hun ikke var klar over berømmelsen – og ikke minst prisen. «Det tar tre minutter å bli kjent i Norge. Det holder å delta i én Nytt på Nytt-sending», sa Michelet under lanseringen. Hun sa at man ønsker å beholde på berømmelsen, når man først har fått den. Man blir avhengig av oppmerksomheten. Men oppveksten med faren gjorde henne grundig vaksinert mot tilværelsen som kjent person i Norge, fortalte hun. Og gjengav episoder under oppveksten hvor farens kjendisstatus og offentlige uttalelser påvirket familien.
Mitt forhold til Jon Michelet
Han var definitivt en kjendis da jeg ble politisk bevisst på begynnelsen av 1980-tallet. Jeg husker hans utspill om at kringkastingsmonopolet NRK ikke burde vise den amerikanske såpeserien Dynastiet. Der statskanalen viste en parodi på såpeserier før noen uten tilgang til svensk TV hadde sett en slik serie. Jeg husker også hans utspill om at Norge burde ta imot en million innvandrere. En av de første norske filmene jeg så, med åpenbar politisk brodd, var Orions belte fra 1985. Samme året som jeg var på klassetur til Berlin, og fikk førstehåndsinntrykk fra DDR. Det var vanskelig både som politisk interessert (og efterhvert aktiv), og som litteraturinteressert og lesende ungdom, å ikke vite hvem Jon Michelet var. AKP’ere generelt ble oppfattet som humørløse revolusjonsromantikere. Men at den humørfylte superkjendisen Michelet kunne være en del av ml-bevegelsen var vanskelig å forstå.
What would Jesus do?
Helt siden Jon Michelet døde i 2018 har folk fortalt datteren om opplevelser – og rykter. Hvorfor, forstod hun ikke. Men det manglet ikke på oppfordringer om å skrive bok om faren. Tilslutt fulgte hun oppfordringen. Hun tok utgangspunkt i et spørsmål kristenfolket stiller seg: Hva ville Jesus gjort?
Det er i Kristiansand hun stiller det avgjørende spørsmålet, som blir utgangspunktet for boken: «What would Jon Michelet do?». WWJMD. Eller på norsk: HVJMG. Mottoet er til og med laget som festival-armbånd.
Rollespill med én deltager
Å «laive» betyr å spille rollespill. Hensikten er spillerens egen opplevelse. Den som leder spillet skaper fortellingen og fortolker regelverket. Marte Michelet stilte seg spørsmålet om hvordan det var å være faren. Superkjendisen Jon Michelet. Løsningen ble å stille seg spørsmålet, og leve ut svaret. Slik skulle hun forstå faren bedre. Hun er rollespillets eneste deltager, og spillmester. Med faren som skygge over skulderen.
Avstand til m-l – og til bøkene
Marte Michelet ble født i 1975, da Tesene om høyreavviket ble lansert, og AKP (m-l) var på sitt mest aktivistiske. Men siden hun etter to frustrerende år i 1998 gikk av som leder av Rød Ungdom, har hun holdt hele bevegelsen faren var en kjent del av og eksponent for, på en armlengdes avstand. Både faren og moren var en del av AKP, og Michelet måtte dykke ned i det ideologiske og politiske universet til bevegelsen. Hun måtte lese Lenin, og forstå hvilken virkelighet partimedlemmene mente å leve i midt på 1970-tallet.
Også farens forfatterskap hadde hun holdt distanse til. Blant annet fordi henne jevnaldrende kunne lese om eksplisitte seksuelle scener i bøkene hans. I samtalen fortalte hun likevel om noen av bøkene. Jon Michelet dediserte boken Jernkorset til Marte. Og i hans eneste barnebok, skrevet under et opphold med hele familien i Zambia, er ungene hans portrettert. Boken ble veldig populær, og oversatt til flere språk.
Marxist-leninistisk moralpoliti
Midt på 1970-tallet var AKP som nevnt på sitt mest intense i norsk politikk, kultur og samfunnsliv. Men også invaderende i medlemmenes privatliv. Michelet fortalte hvordan familien ble oppsøkt av to kvinnelige partikadre, og foreldrene påtvunget marxist-leninistisk samlivsterapi. Faren var observert på byen arm i arm med andre damer enn ektefellen. Dette var ikke akseptabel oppførsel av et kjent partimedlem. Det kunne gå ut over Partiet. I boken skriver hun at han ble påtvunget en «feminin posisjon»; hans seksualitet må holdes i sjakk. Det står om æren.
Frigjørende prosjekt
Avslutningsvis ble Marte Michelet spurt om hvordan hun opplevet rollespillet som faren. Hun sa at hun hadde blitt modigere, og gikk inn i situasjoner som hun ellers ikke ville ha forsøkt. Og det hadde definitivt vært frigjørende. Å leve mer som en mann. Hun oppfordret flere til å bli mer modige.
