Borgerlønn-idéen er stimulerende for å tenke på hvordan statsfinansene skal administrerers. Her presenterer jeg et lite regnestykke som viser at vi i Norge har et tilstrekkelg handlingsrom for å innføre borgerlønn – hvis det er noe «vi» ville ønske.
Finansielle forutsetninger
Poenget med Oljefondet er å fordele formuen over flere generasjoner – i prinsippet til evig tid. Fondet er per i dag på 21 billioner kroner. Handlingsregelen tilsier et uttak på 3 prosent årlig. Gjennom fondets historie har imidlertid fondsavkastning blitt tillagt fondet utover uttaket:
I mitt regne-eksempel har jeg våget meg til å øke fondsuttaket til fire prosent, altså en økning med ett prosentpoeng. Jeg har også tenkt at borgerlønnen bare mottas av personer som er 25 år gamle, eller eldre.
| Verdien av SPU | 21 000 000 000 000 |
| Uttaksprosent | 4 % |
| Årlig uttak | 840 000 000 000 |
| Befolkning over 25 år | 3 983 170 |
| Årlig uttak per voksen | 210 887 |
Som vi ser blir det en temmelig beskjeden borgerlønn. Faktisk er den lavere en laveste sats for minstepensjon på 224 228 kroner per år. Det kan være lite å leve for.
Hvis vi er litt strenge, og sier at regelen skal være at du har bodd i landet i 25 år eller mer, så kommer tallet opp i 271 tusen. Det begynner å hjelpe. Til sammenligning er max-støtten fra Lånekassen på 167 tusen blanke kroner.
Hva kan vi oppnå da?
Den viktigste gevinsten ved denne løsningen er at vi har fjernet disincentivet til å arbeide for mange som i dag lever på offentlige penger. Hvis du ikke har utsikt til en godt betalt jobb, men mottar trygd, kan det i dag være dårlig betaling for strevet å begynne å arbeide. Med borgerlønn vil alle slike disincentiver forsvinne.
Nå er denne borgerlønnen, i denne skissen, dels finansiert ved et økt uttak fra Oljefondet, med dels må den finansieres ved innsparinger la oss tenke på dette:
På neste års statsbudsjett er det foreslått brukt 665 milliarder kroner over Folketrygden. Mer enn halvparten av dette er alderspensjoner. Med borgerlønn trenger vi ikke Folketrygden og hele innsparingen kan finnes her (gitt økt uttak fra fondet). Riktignok, vil dette innebære en dramatisk pensjons-ran av folk som har krav på pensjonsutbetalinger, enten i dag eller i fremtiden. Dette krever en lengre innfasings-periode.
Administrative innsparinger vil også være innen rekkevidde. Det kan være verdt å påpeke at det er 22 tusen personer som arbeider i NAV. Siden personer som mottar borgerlønn kan ansees som frikjøpt, så vil det også redusere behovet for aktiv næringspolitikk. I særdeleshet støtteordninger for gründervirksomhet.
En ekstra gevinst kan ligge i at økt deltagelse i arbeidslivet og økt innovasjon i næringslivet fører til økt økonomisk vekst.
Er det en god idé?
Nja – både og.
For min del tror jeg at idéen om borgerlønn i første rekke har verdi som tankeeksperiment. Idéen illustrerer mulighetene som finnes for å la folk få leve frie liv der de i større grad enn i dag styrer miksen av arbeid mot fritid. Hvordan incentiver, eller snarere disincentiver, til arbeid er til skade for samfunnet, og hvilke innsparinger i offentlig administrasjon og byråkrati som kan oppnås når vi ikke vil detaljstyre folks liv slik som i dag.
Når det er sagt, så er idéen om borgerlønn en besnærende tanke.
