For en stund tilbake gjorde en ung dame på trikken meg tankefull. Jeg satt meg ved siden av henne uten å tenke noe mer over det. Hun så litt raddis ut og pratet i mobilen.
Hun var involvert i enten Natur og ungdom eller en annen organisasjon som brukte Natur og Ungdom til annen virksomhet. Det er aldri lett å vite nøyaktig hva som er drivende for menneskers engasjement. Rent konkret planla de en eller annen aksjon i Førdefjorden. Formålet med samtalen var imidlertid primært å dra den andre inn i mer aktivt arbeid for saken.
Det interessante her er ikke det konkrete innholdet. Det handlet om noe dypere. Menneskers behov for engasjement. Behovet for å føle seg viktig. Behovet for å tilhøre et fellesskap som har et formål.
Vi mennesker har et behov for å være gode. Bidra til en bedre verden. I hvert fall veldig mange av oss. Det er jo blant annet derfor jeg sitter her og skriver nå. Jeg har et brennende engasjement for en mer rettferdig verden. Den unge aktivisten og undertegnede er kanskje likere enn man skulle tro ved første øyekast?
Man må gi mennesker mening i livet. Noe å leve for. Det blir mer grunnleggende når de materielle primærbehovene er dekket i vårt overflodssamfunn.
Dett engasjementet kan være svært positivt. Det kan ikke minst være bra for de involverte. Det føles godt med et felles mål. Det er imidlertid også fallgruver. Jeg ser for meg minst to slike.
Det kan spore av en følelse av å tilhøre en stamme, der man tenker på «de andre» som en fiende. Det er helt vanlig i organisasjonslivet. Det er mye lettere å mobilisere hvis motstanderne er fæle. Man har en motivasjon til å fremstille de på en dårlig måte, verre enn de ofte fortjener. Fienden kan være hvem som helst, men det er ofte grupper som politiske motstandere, utlendinger, de med en annen religion, politikerne eller de rike.
Den andre fellen handler om at man kjemper for et tankesett som leder til en dårligere verden, ikke den fine fremtiden som man ser for seg. For når man danner et internt fellesskap mot de andre, er ikke nyanser, tvil, kunnskap og refleksjon det nyttigste. Det er mer effektiv å ta på seg skylappene og feste blikket mot det deilige målet. Piske opp stemningen. Slik at følelsen av fellesskap, engasjement og viktighet kan strømme fritt og gi en god følelse.
Dette var det jeg tenkte på trikken. Jeg fikk lyst til å dele det med dere.
