I serien symbolpolitikk uten evne til å se konsekvensene har vi da kommet til aldersverifisering på nett.
Selvsagt er det enkelt å være positiv til å sikre barn på internett, således er aldersgrense 15 år for en rekke tjenester sikkert en god intensjon. Det er bare det at gode intensjoner som regel fører til alt annet enn gode utfall.
Grensene for denne type lovgivning er ekstremt uklar og løser stort sett ikke problemet det er satt der for å løse. Innføringen i England kan neppe beskrives som annet enn en katastrofe. Med lekkede personopplysninger fra en rekke store aktører. Blokkering av tilgang til Wikipedia(!) og stort sett totalt kaos. Mobbing og negative konsekvenser for barn ved bruk av Wikipedia tror jeg de fleste i beste fall kan stille seg undrende til og svært få klarer å forstå.
Av åpenbare utfordringer rundt dårlig grensesetting er heller ikke SMS, e-post eller en rekke andre kanaler dekket. Dette er også før ungdommen selv kommer med løsninger for å omgå med egne nettverk. Gitt tilgjengelig teknologi er det jo ikke umulig å tenke et distribuert sosialt nettverk uten eiere eller kontroll, neppe hva styringsmaktene ønsker.
Jeg frykter lite så mye som at staten skal komme med forslag til tekniske løsninger, men når det gjelder noe så konkret som aldersverifisering fremstår det som umulig å vite hvordan etterlevelse skal gjennomføres. Her må det i det minste gis noen form for retning. Den britiske modellen sier at jeg skal laste opp personopplysninger til tusenvis av nettsider, da kan jeg nok like gjerne bare publisere alt åpent på nett i forkant og vente på å bli utsatt for identitetstyveri.
Videre er det påfallende at personvernkonsekvensene nesten ikke er nevnt i forslaget. Dette føyer seg fint inn i rekken av situasjoner der personvernet må vike for kortsiktige populistiske forslag. Mulighetene for overvåkning her er såpass åpenbare at det er fristende å stille spørsmål rundt den egentlige motivasjonen til å identifisere oss på ulike nettsider. Noe Langsæter belyser godt i en tidligere artikkel om samme tema her i Liberaleren. Faktisk er EØS konsekvensene bedre belyst i saken enn hos regjeringen, noe som sier nok om regjeringens iver etter å tilfredsstille EU fremfor befolkningen.
De fleste med minimal teknisk forståelse kjøpte seg en VPN løsning for så å bare omgå hele problemet. Dette ser vi jo eksempelvis aktivt brukes for å omgå den kinesiske brannmuren. Selv om overvåkningsregimet Kina stadig blir flinkere til å stanse omgåelser, burde vi være varsomme med å hente inspirasjon fra totalitære regimer når det gjelder overvåkning.
Det er nå over 8000 svar på høringsuttalelsen, men alt av erfaring tilsier at regjeringen vil ignorere alle advarsler og banke igjennom ennå en elendig ide som utelukkende fører til mer overvåkning av individer, noe som ikke var intensjonen.
Datatilsynet skriver godt i sitt svar på høringen, og vi får håpe det ikke drukner i skvip som for eksempel Advokatforeningen klarte komme med. Datatilsynet skriver «Samlet fremstår forslaget om krav til aldersverifisering som noe umodent på nåværende tidspunkt, og etter vårt syn bør forslaget utredes ytterligere før det eventuelt gjennomføres.»
Min oppsummering er tydelig: Dette er elendig håndverk, umulig å gjennomføre uten enorme negative konsekvenser og burde legges vekk.
Ansvaret for barns bruk av internett burde styres av foreldre og foresatte, ikke en handlekraftig, men inkompetent regjering.
