Regjeringen benyttet juletiden til å fremme forslag om å forby halvparten av snussortene. Begrunnelsen er som alltid av hensyn til barn og unge. Legg merke til hvordan alle moralistiske forlag nesten alltid begrunnes med det å beskytte barn.
Noe regnes som et inngrep i friheten og det er jo folk imot. Så kommer den store trumfen. Barnekortet slenges på bordet og vipps, så er motstand snudd til støtte.
La meg oppsummere et veldig enkelt argument. Hva jeg putter i munnen, raker ingen andre mennesker. Det raker kun meg selv. Fuck you, formyndermenneske! Hverken politikere eller noen andre har rett til å bestemme hva slags type snus jeg skal få lov til å putte i munnen.
Hilsen ikke-snuser.
Kanskje det er på tide at barnebeskytterne tar sine ideer på alvor. Fjerner barn fra sine foreldre, de kan jo risikere å se puppen til mor eller snurrebasen til far. De bør plasseres i egne leire der de ikke utsettes for mobiltelefoner, moteklær eller noe vondt. De bør derimot utsettes for sin daglige dose Jesus og tilbringe noen timer med å sortere gamle klær mellom ulike resirkuleringebokser. De bør selvsagt skjermes for tv og internett, bortsett fra de obligatoriske videostundene med riktig «informasjon» om hva som er bra for dem og om hvor fælt kapitalisme og flyreiser er. Sminke, godteri og kjøtt bør selvsagt forbys og få et sunt vegetarisk kosthold, og en bollesveis slik at alle blir like på hodet.
Det ovenfor er selvsagt en karikatur. Den illustrerer imidlertid et viktig poeng. Et forsøk på å fjerne barna fra alt «vondt» og gi dem kun «det gode», leder til et forferdelig totalitært helvete.
Barn må selvsagt guides og få litt beskyttelse, men de må få lov til å leve, og gjøre «dumme» valg.
Vi voksne bør uavhengig av dette få lov til å røyke, drikke, snuse og pule akkurat som vi vil. Fri meg fra snusmoralismen.
