Jeg er ikke spesielt kritisk til fagforeninger, bortsett fra at jeg virkelig misliker LOs kyniske maktbruk. Det er imidlertid ikke LO dette handler om i denne sammenhengen, men litt generelle liberale tanker om fagforeninger. Inspirasjonen kom fra en artikkel jeg hadde liggende om at arbeidere tvinges inn i fagforeninger.
Med et liberalt utgangspunkt er det tre forhold som er viktige når det gjelder fagforeninger. Mennesker har organisasjonsfrihet. Mennesker har avtalefrihet. Disse rettighetene gjelder alle mennesker, enten de er arbeidstakere eller bedriftseiere.
Organisasjonsfriheten
Mennesker har rett til å organisere seg. De har rett til å samarbeide for å kjempe for felles mål. Dette gjelder selvsagt også på en arbeidsplass. Mennesker har rett til å danne en sjakklubb, en sexklubb eller en fagforening, for å ta tre litt ulike eksempler. Forpliktelsene er de som medlemmene er blitt enige om.
Samtidig gjelder ikke forpliktelsene for noen andre. Dette inkluderer medlemskap. I en sjakklubb. I en sexklubb. I en fagforening.
Mennesker er sosiale dyr. Det å kunne samarbeide på ulike måter med andre mennesker er ikke en detalj i våre liv. Det er helt essensielt. Mennesker som står helt alene, uten å kunne nyte godt av andre menneskers handlinger, enten det er gjennom handel eller organisasjoner eller familie, sliter veldig. Selvstendighet er viktig og retten til å styre ens eget liv er essensielt, men sjølråderett i sin ytterste konsekvens er å gi opp livet ditt. Du kan jo flytte ut i skogen et års tid og sjølberge deg selv på egenhånd uten noen goder laget av andre, inkludert klær, redskaper eller mat, så kan vi hente liket ditt neste år.
Det siviliserte er å kunne velge hvem man vil organisere seg sammen med.
Avtalefriheten
På samme måte, eller kanskje som en del av den samme rettigheten, har mennesker rett til å inngå avtaler slik de selv ønsker det. Kontrakter er en del av dette. De er forpliktende. Både en arbeidsgiver, en arbeidstaker, eller vedkommendes fagforening er forpliktet av de avtalene som man frivillig inngår.
Man har rett til å inngå en avtale eller la være. Dette inkluderer retten til å velge bort enkelte mennesker eller organisasjoner. Rett og slett retten til å diskriminere. Jeg gjør dette aktivt i mitt privatliv. Med glede. Hvis en butikk, en varemerke eller en person oppfører seg på en måte som er i strid med mine verdier, så har det konsekvenser. Jeg boikotter og motarbeider stadig ting jeg ikke liker. Retten til å gjøre dette er en del av avtalefriheten. Jeg har ikke plikt til å inngå en kontrakt med noen.
Dette inkluderer en bedrifts rett til å ikke inngå en arbeidskontrakt med en ansatt som er medlem i en spesiell forening. Dette inkluderer en fagforenings rett til å boikotte en bedrift som nekter ansatte å fagorganisere seg. Dette skaper selvsagt potensielle konflikter, og det er helt greit. Det var greit å boikotte Foodora fordi de ikke lot de ansatte være fagorgansierte. Jeg boikotter Foodora fordi de gav meg iskald pizza og mente det var greit.
Hvorfor er det viktig med muligheten til å velge vekk medlemmer i en forening? En grunn er at uten dette, så har man ikke friheten til å inngå avtaler fritt. Det er en viktig rettighet. Fraværet av en slik rett innebærer at man må akseptere samarbeid med en forening som bryter med helt essensielle verdier for en selv. Det kan være en kjønnsdiskriminerende eller rasistisk forening. Det kan være en forening som har helt uforenlige verdier med det som er akseptabelt, for eksempel en fascistisk eller kommunistisk fagforening.
Fyll ut med hva du mener er viktige verdier som du ikke mener man bør akseptere. Dette bør selvsagt gå begge veier. Arbeidere bør ikke arbeide i en bedrift med et menneskesyn som de ikke aksepterer.
Det er selvsagt mye jeg ikke har kommet innom her, for eksempel tanker rundt ting som gis med tilbakevirkende kraft.
Fravær av privilegier
Det tredje forholdet som er viktig er at staten ikke kan pålegge mennesker å være medlem i en spesiell organisasjon eller gi særrettigheter ut fra hvordan mennesker er organisert. Staten må være nøytral. Foreninger kan forhandle frem tariffavtaler og forpliktelser. Staten må holde seg unna. Likeledes kan man forhandle frem regler for lock-out og streikerett. Disse bør imidlertid ikke ha en lovfestet rett, utover det at man må respektere avtaler og kontrakter. Staten bør heller ikke gi spesielle skattefradrag for medlemskap i organisasjoner eller gaver til slike, enten det er fagforeninger eller veldedige organisasjoner
I et sivilisert arbeidsliv så vil mye ordne seg selv. Grunnen er at man innad i en bedrift eller bransje ikke bare har en interessekonflikt. Alle ønsker seg selvsagt en større del av kaka. Samtidig har man felles interesse i at man lykkes og at kaka blir større.
Dessuten så er det bra for arbeidere å ha en god ledelse i en bedrift og det er en fordel for en bedrift å ha tilfredse, dyktige og stabile ansatte. Man ønsker ansatte som er fornøyde og gjør en god jobb, og belønner gjerne god innsats. Gode ansatte er gull for en bedrift. Det er ikke slik som i en parodi at arbeidsgivere først og fremst ønsker å utnytte arbeiderne. Dette er kommunistisk avsporing fra virkeligheten.
Arbeidsgivere og arbeidstakere har begge interesse av forutsigbare prosesser og gjensidig tillit. Organisasjonsfrihet og avtalefrihet bidrar til å sikre dette. Fagforeninger kan både være gode og dårlige. Bedriftseiere kan både være gode og dårlige. I en markedsøkonomi der bedrifter konkurrerer om å gi kundene gode produkter og tjenester, er det er konkurransefordel med god ledelse og dyktige ansatte.
